Innspill fra UHR-Økonomi og administrasjon til Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning

UHR-ØA har drøftet saken i enhetsmøtet 10.-11.05.21 og i AU-møte 25.05.21. Under følger UHR-ØAs innspill.

Tema på overordnet og/eller prinsipielt nivå

Vi vil her trekke frem to forhold som vi mener bør bli tydeligere vektlagt i neste versjon av LTP:

  • Sterkere fokus på behovet for tverrfaglige og flerfaglige tilnærminger på mange sentrale områder.  Eksempelvis må HumSams rolle i kunnskapssystemet strekke seg langt utover å «trekke kultur- og samfunnsforskning inn i studier knyttet til samfunnssikkerhet», som er eneste eksempel i saksfremlegget fra UHR. HumSam området generelt, og økonomisk-administrative fag spesielt, har mye å bidra med når det gjelder så vel de overordnede målene som de prioriterte områdene i LTP – mer om dette under.
  • Høyere utdanning har en helt sentral rolle i formidling av ny, forskningsbasert kunnskap og innsikt. I nåværende LTP er hovedvekten på forskning, og høyere utdanning omtales ikke særlig systematisk langs denne dimensjonen.  Men formidling av forskning og innovasjon skjer i stor grad via undervisningen, og studentene er en veldig viktig kanal for å bringe ny kunnskap og innsikt ut til nærings- og samfunnslivet.  Dette er viktig både for tradisjonell gradsgivende utdanning, og i relasjon til livslang læring.

Disse punktene er ikke direkte knyttet til enkeltspørsmål i KDs brev, men kan relateres til flere av disse, som spm. 1, 5, 7 og 8 samt selvsagt 9 (andre innspill). 

Tema knyttet til system og struktur

Det er viktig å se LTP i sammenheng med alle andre krav og forventinger universitets- og høyskolesektoren stilles overfor.  Det kan lett være målkonflikter og/eller ressursmessige utfordringer som gjør at det kan være vanskelig å leve opp til de mange ordinære kravene knyttet til driften og samtidig ha fullt fokus på de langsiktige målene i LTP.

Det er også viktig å sikre at LTP blir evaluert og fulgt opp på en slik måte at den faktisk gjør en forskjell og at planens ambisiøse mål er i samsvar med dens virkemidler og institusjonenes handlingsrom.  Videre må samspillet med EUs mål og virkemidler for forskning og høyere utdanning komme tydelig frem, i og med at det også forventes at norske forskere skal være svært aktive inn mot EUs programmer.

Disse punktene er spesielt knyttet til spm. 2 og 7 i KDs brev.

Overordnede mål

UHR-ØA mener de tre overordnede målene står seg godt, og har ikke forslag til å endre disse. Men vi vil påpeke at for de to første av disse – styrket konkurransekraft og innovasjonsevne, og møte store samfunnsutfordringer – er det viktig å trekke på økonomisk-administrative fagområder i større grad enn det som hittil har vært tilfelle.  For konkurransekraft og innovasjon vet vi at implementering og kommersialisering av nye innovative produkter eller prosesser ofte er bøygen; vi trenger forskning på nye forretningsmodeller og på ledelse og organisering som fremmer endrings- og implementerings­prosesser. Vi trenger også utdanning av økonomer og ledere som kan bidra til gode, innovative prosesser i næringsliv og forvaltning.

Når det gjelder store samfunnsutfordringer – enten det er bærekraft og klima, eller fattigdom og ulikhet – spiller økonomi en helt sentral rolle. FNs bærekraftsmål viser til fulle at svært mange av disse er relatert til økonomisk utvikling på ulike måter. Igjen er økonomisk forskning knyttet til disse viktige problemområdene viktig, men også økonomisk-administrativ utdanning for å forberede morgensdagens ledere og eksperter på utviklingen og gjøre dem til viktige agenter for de endringene som vil komme. I denne sammenheng er også samspillet mellom forskning og utdanning viktig; LTPs fokus på store samfunnsutfordringer kan bidra til å dreie forskernes fokus i den samme retningen og det vil også ha innvirkning på utdanningenes innhold og fokus.

Det kan i denne sammenheng være verdt å nevne at UHR-ØA har hatt bærekraft på agendaen i flere enhetsmøter.  Vi har nedsatt en arbeidsgruppe som har kartlagt hvordan FNs bærekraftsmål er reflektert i økonomisk-administrative utdanninger i dag, og som også har kommet med råd og inspirasjon til hvordan slike perspektiver i enda større grad kan trekkes inn i økonomisk-administrativ forskning og utdanning i fremtiden. Innspill fra næringslivet bekrefter at bærekraftsperspektiver og kompetanse vil stå sentralt for fremtidens økonomer.

Ser vi på geopolitiske utfordringer utover det sikkerhetspolitiske for Norge og Europa, så som for eksempel redusert avhengighet av Kina, håndtering av vekslende globaliserings- og anti-globaliseringsbølger eller EUs «green deal», har også økonomifagene mye å bidra med.

Generelt vil det være behov for betydelig grad av tverrfaglige og flerfaglige tilnærminger for å kunne lykkes med begge disse hovedprioriteringene – og økonomisk-administrative fagområder må ha sin naturlige plass i dette gjennom hele prosessen.  Det er for sent å «hekte på» økonomiske tilnærminger i sluttfasen, når man f.eks. kommer til kommersialiserings- og implementeringsfasen av en innovasjon.  Men det vil også være behov for mer spesifikk økonomisk forsking for f. eks. å utvikle samfunnsøkonomiske modeller som i større grad fokuserer på de store utfordringene, eller bedriftsøkonomisk forskning som utvikling av nye forretningsmodeller tilpasset en ny virkelighet – enten det dreier seg om digitalisering og ny teknologi, eller bærekraftige løsninger for fremtiden.

Prioriterte hovedområder

De fem langsiktige prioriteringene er viktige nok, men med unntak av muliggjørende og industrielle teknologier, er det vanskelig å se hvordan morgendagens næringsliv fanges opp av disse.  Mens dagens LTP har stort fokus på forskning og innovasjon knyttet til industriell virksomhet, er det en kjensgjerning at tjenestesektorer utgjør over 60 % av fastlands-BNP og en betydelig del av vår eksport og import, særlig hvis vi ser bort fra olje- og gasseksport. I den grad neste LTP skal være med å legge grunnlaget for fremtidens næringsliv og eksportinntekter, vil det derfor være viktig å utvide fokuset til å inkludere tjenesteytende næringer, som i stor grad påvirkes av teknologisk utvikling og innovasjon. Slik teknologisk utvikling er hovedgrunnen til at tjenester som normalt var ansett som nasjonale, nå i betydelig grad handles internasjonalt – og det er all grunn til å forvente at den teknologiske utviklingen på tjenesteområdet vil skyte fart og bli stadig viktigere, både for norsk og internasjonalt næringsliv.  Dette bør være et viktig tema i neste LTP.

Gitt at vårt fremtidige konkurranseutsatte næringsliv (trolig) vil være mindre naturressursbasert og i større grad knyttet til kunnskapsintensiv vare- og tjenesteproduksjon, er det også behov for å forske på så vel markedsforhold som nye forretningsmodeller for slike næringer.  Dette er bransjer som typisk står overfor sterk internasjonal konkurranse, både på innsatsvare- og ferdigvaresiden, og der global verdikjedeproduksjon ofte spiller en sentral rolle.  Det er også bransjer som kan oppleve store endringer i konkurranse- og markedsforhold, både pga. den teknologiske utviklingen og gjennom nasjonale- og internasjonale reguleringer og politikk. Solid forskningsbasert kunnskap og innsikt både på teknologi- og økonomisiden kan være avgjørende for å lykkes.

Et tema som ikke er berørt i gjeldende LTP, men som vil kunne ha stor betydning for så vel Norges fremtidige økonomiske utvikling som vår evne til å ha innvirkning på noen av de sentrale globale utfordringer, er forvaltningen av norsk eierskap i internasjonal næringsvirksomhet gjennom Oljefondet. Dette er også et område der det trengs forskning av høy kvalitet.

Disse punktene henspiller spesielt til spm. 1 i KDs brev, men de vil også være relevante for spm. 7.