Innspill fra UHR-MNT til langtidsplanen for forskning og høyere utdanning

Innspillet fra UHR-MNT ble diskutert på enhetsmøtet 11. juni og deretter bearbeidet av arbeidsutvalget.

Overordnet sammendrag

De overordnete prioriteringene mener UHR-MNT bør justeres til:

  1. Møte de store samfunnsutfordringene
  2. Styrke nysgjerrighetsdrevet grunnforskning og utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet
  3. Styrke innovasjonsevne og konkurransekraft
  • Videre bør bærekraft komme inn som en overordnet samlet prioritering - på tvers av de andre.

 

For de tematiske prioriteringene har UHR-MNT følgende anbefalinger:

  1. «Klima, miljø og miljøvennlig energi» bør igjen prioriteres litt ekstra - som utfordring.
  2. «Muliggjørende og industrielle teknologier» bør likeledes prioriteres litt ekstra - som verktøy.
  3. «Fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester» kan få litt mindre fokus framover.
  • MNT-fagene er og forblir uansett meget viktige for alle punkt.

 

UHR-MNT vil videre påpeke følgende:

  • En egen realfagsstrategi må igjen utvikles og etableres - hvor utdanning og innovasjon får sin rettmessige plass i tillegg til forskning
  • Det må legges til rette for kunnskapsutvikling - med nysgjerrighetsdrevet, langsiktig forsking
  • Viktigheten og utbyttet av et økt samspill mellom forskning, utdanning og innovasjon må fokuseres enda mer
  • Det må legges opp til økt kapasitet i såvel forskning og utdanning som innovasjon
  • En realistisk LTP fordrer et større ressursmessig løft
  • Bruken av LTP som strategisk styringsdokument fordrer at finansiering kommer på plass først
  • En må sikre norske forsknings- og utviklingsmiljøer muligheter til å fange opp (tolke og følge opp) signaler fra EU /Brüssel
  • Friksjonen i systemet / systemene (mht. alt fra uferdige IKT-systemer via omfattende byråkrati til administrativt påtrykk) må ikke underkommuniseres
  • LTP-revisjonen må kobles til '21-prosessene' - da stort og viktig arbeid er gjort her
  • LTP-revisjonen må tydeliggjøre betydningen av og utfordringene knyttet til livslang læring enda klarere
  • LTP-revisjonen må belyse at livslang læring og annen utdanning (Bachelor/Master) står i motsetning til hverandre når det gjelder virkemidler
  • En bør vurdere endring av prioriteringer basert på arbeidsdeling innen sektoren og med instituttsektoren
  • De store samfunnsendringene krever tverrfaglighet og flerfaglighet - da er det avgjørende at disipliner ikke utvannes!
  • Den pågående globaliseringen har og vil ha store effekter - på så vel matproduksjon og vaksineutvikling som handelssystemer
  • Energiområdet – videreutvikling av fornybar energi, og elektrifiseringen av samfunnet, blir enda viktigere i tiden framover
  • Finansiering av infrastruktur bør økes
  • Finansieringskategoriene for utdanningsområder bør revurderes
  • Tverrfaglighet krever økte ressurser, faglig og administrativt (heller enn ABE-kutt)

 

Detaljert innspill

Med utgangspunkt i ulike interne UHR-vurderinger hadde noen temaer blitt løftet fram som særlig relevante for innspill fra UHRs fagstrategiske enhetene. Temaene var opprinnelig delt i tre grupper. UHR-MNT har valgt å kommentere de opprinnelig angitte temaene i tur og orden. Deretter vil ytterligere viktige tema / innspill bli introdusert og kommentert.

 

1.Temaer på overordnet og/eller prinsipielt nivå

 

  1. Samspill utdanning-forskning-innovasjon

    Viktigheten av dette punktet synes ikke godt nok kjent / anerkjent av myndighetene. Dette går direkte på vårt samfunnsoppdrag. Vår forskning understøtter både vår utdanning og vår innovasjon. Våre kandidater er også såkornsbidrag til forskning og innovasjon utenfor oss. Vi måles nå ofte mot rene forskningsinstitutt. Dette tvinger mange til å vurdere å ha egne forskere og egne utdannere. Denne utviklingen bør ikke gå for langt. Utdannede kandidater sin rolle i spredning og implementering av ny kunnskap er vesentlig. Dette er noe som gir en adskillig bredere spredning enn publisering av artikler. Denne koblingen mellom forskning, utdanning og innovasjon må bli mye tydeligere i den reviderte LTP-en. Høyere utdanning har en helt sentral rolle i formidling av ny, forskningsbasert kunnskap og innsikt. I nåværende LTP er hovedvekten på forskning, og høyere utdanning omtales ikke særlig systematisk langs denne dimensjonen. Men formidling av forskning og innovasjon skjer i stor grad via undervisningen, og studentene er en veldig viktig kanal for å bringe ny kunnskap og innsikt ut til nærings- og samfunnslivet. Dette er viktig både for tradisjonell gradsgivende utdanning, og i relasjon til livslang læring.
     
  2. Betydningen av langsiktig, forskerinitiert, nysgjerrighetsdrevet forskning

    Det må være en balanse mellom grunnforskning og anvendt forskning. Balansepunktet kan variere mellom sektorer, men verdien av nysgjerrighetsdrevet grunnforskning bør understrekes sterkere i revidert plan. Dessuten kan tankegangen om «Bruksinspirert basisforskning» selges inn like mye som «Anvendt basisforskning». Naturen må forstås, teknologi må skapes, og behov må dekkes. Referer også til Pasteur´s 4. kvadrant. (“Pasteur's quadrant is a classification of scientific research projects that seek fundamental understanding of scientific problems, while also having immediate use for society”).
     
  3. Universitetenes rolle i innovasjon, nyskapning og kommersialisering

    TTO-ene fungerer ulike bra i dag. De trenger kanskje en bedre virksomhetsmodell. Innovasjon, nyskaping og kommersialisering bør alle tre være forskningsdrevet. Men forventningene skrus kanskje for mye og for fort til nå. Langsiktig satsing kan og bør fungere bedre enn kortsiktig høsting. Vi ser fram til oppfølgingen av den varslete gjennomgangen av TTO-ene i Statsbudsjettet for 2021.Således trengs det nærmest en flertrinnsrakett her med Innovasjon, nyskaping og kommersialisering i UoH-sektoren som så fører til Innovasjon, nyskaping og kommersialisering i samfunnet senere.
     
  4. «Missions» på norsk

    De mange «krisene» vi står over for (klima og miljø, tap av mangfold, sosial ulikhet etc.) gjør bare MNT-fagene enda viktigere – og tverrfaglighet enda mer nødvendig. Alle må stille opp for å løse de mange globale utfordringene, og vi må gjøre det sammen – ikke minst for å nå bærekraftsmålene. Dette krever også økt kapasitet på tvers av fagområder.
     
  5. Sikre god kvalitet også i «små» fag

    I uvisse tider blir det enda viktigere å verne om «små» fag som beredskaps fag. Kunnskapen der kan og vil trenges i uventete sammenhenger. Tverrfaglighets-perspektivet gjør også at «små» fag øker sin viktighet. MIT går foran her - med satsing på så vel «Charitable» og «Sustainable» som «Profitable» tilbud. Men kvalitet og kvantitet må kanskje av og til avveies. Dette gjelder både MNT-fag vs. andre fag og mellom ulike MNT-fag.
     
  6. Ivaretakelse av akademisk frihet, institusjonell autonomi, fri forskning og utdanning og verdien av faktabasert kunnskap

    «Fake/manipulative news» truer faktabasert kunnskap i større grad enn noen gang før. Misnøyesamfunnet påvirker oss mer enn vi tror allerede. Tilliten til fakta, kunnskap og forskning må gjenskapes. Graden av institusjonell autonomi og akademisk frihet har nok minket de siste årene hos oss, men oppleves vel fortsatt ganske bra i Norge. Angrep på institusjonell autonomi / akademisk frihet i andre deler av Europa vil dog få betydning også for oss i Norge / Skandinavia gjennom den økende internasjonaliseringen. Begrepene fri forskning / utdanning lider noe under ulike tolkninger av begrepene. Fri forskning er forståelig, men under press – se andre kommentarer her. Men fri utdanning er tolkbar, og under debatt – igjen se andre kommentarer her.
     
  7. HumSams rolle i kunnskapssystemet, f.eks. viktigheten av å trekke kultur- og samfunnsforskning inn i studier knyttet til samfunnssikkerhet

    Tverrfaglighetsperspektivet gjør at behovet for forskningssamvirke på tvers av fagområder bare øker. Da har vi også større muligheter til å fjerne røttene til og ikke bare symptomene på ulike utfordringer (f.eks. fra å bygge elvedammer til å finne politiske løsninger land imellom). Vi bør bli flinkere til å forstå begrensingene i våre egne fagområders kunnskap og respektere andre fagområders muligheter.
     
  8. Styrke forskning på forskningspolitikk og kunnskapsstrategier

Økt kunnskap på slike meta-områder er alltid nyttig. Men dette bør være en egen klasse - og ikke settes opp mot forskning innen andre fagområder.

2.Temaer knyttet til system og struktur

 

  1. Langtidsplan som budsjettinstrument, herunder spørsmålet om flerårige budsjetter

    Langsiktighet er ønsket og bra. Samtidig bør det alltid være en åpen post tilgjengelig for uforutsette hendelser. Det så vi nytten av da koronapandemien traff oss.
     
  2. Balansen grunnfinansiering vs. konkurransearenaer

    Ulike grader av grunnforskning (basis / anvendt basis / bruksinspirert basis) er ønsket og fornuftig. Samtidig skjerper konkurransearenaer oss alle sammen. Det virker som balansen er bra på mange fagområder, men ikke på alle (f.eks. datateknologi / informatikk). Det er dog et ønske om at man går dypere inn i finansieringssystemet knyttet til forskning. Det er en uttalt bekymring over at det brukes store ressurser på søknader som ikke gir uttelling. Det bør initieres en større gjennomgang av systemet som har som mål å komme med forslag til endringer med sikte på å redusere ressurser brukt på søknader. Dette gjelder også for utdanningsfeltet der konkurranse om midler og søknadsskriving stadig krever økt ressursbruk. De siste årene har vi sett en stadig økning i antall utlysninger om insentivmidler innen utdanningsfeltet, da særlig rettet mot internasjonalisering, studiekvalitet, livslang læring og IKT-satsinger. Tradisjonelt har denne typen utlysninger vært vanlig innen forskningsfeltet, men Institusjonene er i ulik grad rigget for å rette seg inn mot utlysninger fra NORHED, DIKU, Kompetanse Norge etc. De midlene man får inn når man søker insentivmidler, er ofte kortsiktige og øremerkede, og de gir ikke rom for å anskaffe de administrative ressursene man trenger for å administrere prosjektene. Forventingene til UH-sektoren er i stadig endring, f.eks. med krav til innføring av praksis og innovasjon i studie-programmene. Dette krever økte ressurser til studieadministrativ kompetanse, samtidig som «effektiviseringskuttet» rammer administrasjonen sterkt, og gir lite rom for å omdisponere administrative ressurser til å opparbeide denne støtten til fagmiljøene.
     
  3. Åpen forskning og åpen utdanning

    Begrepene åpen forskning / åpen utdanning lider noe under ulike tolkninger av begrepene (f.eks. gratis vs. tilgjengelig for alle!?). Offentlig finansiert forskning bør nok fortsatt være åpen – i begge tolkninger. Mens offentlig finansiert utdanning kanskje går i retning av at grunnutdanninger (Grader) bør være både tilgjengelig og gratis, mens påbygningsutdanninger (EVU etc.) kan bli tilgjengelig - men om den skal være gratis framover, er det noe ulike syn på. Blandinger av ulike typer «studenter» i samme «klasse» vil sannsynligvis uansett virke bra for læringsmiljøene / læringsutbyttet. Det er derfor viktig at de systemiske rammebetingelsene legger til grunn et helhetlig perspektiv på utdanning og ikke setter for eksempel grunnutdanning og EVU opp mot hverandre i form av for ulike premisser.
     
  4. Videreutvikling av rekrutterings- og karrierepolitikk i akademia

Det er mye arbeid som pågår her, og det er bra. Men å finne gode, omforente løsninger på de tilhørende utfordringene er ikke lett. Det ser vi av diskusjonene rundt foreliggende forslag. Her er også utfordringene svært ulike på forskjellige fagfelt. Teknologi og realfag er i en utfordrende konkurransesituasjon med næringslivet, og rekruttering av internasjonale kandidater er enklere enn norske kandidater. Dette kan over tid utgjøre andre problemer med kjønnsbalanse og mangfold enn på andre fagfelt.

3.Endring av prioriteringene?

Et hovedspørsmål er om det er behov for endringer i nåværende prioriteringer.

De tre overordnede prioriteringene er:

  1. Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne
  2. Møte store samfunnsutfordringer
  3. Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Det er vanskelig å argumentere mot noen av disse, men vil peke på behovet for at en langtidsplan for forskning og høyere utdanning sterkere bør understreke betydningen kunnskapssektoren har for å bygge et bedre samfunn. De store sprangene i kunnskapsutviklingen er sjelden et resultat av konkrete mål, men av genuin nysgjerrighetsdrevet forskning, og revidert LTP bør derfor i større grad vektlegge verdien av grunnforskning enn den nåværende. En overordnet prioritering som retter seg mot å utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet kan videre gi et signal om at det er de fremragende miljøene som LTP retter seg mot. Det er viktig at LTP blir et styringsverktøy for det brede felt av forskning og utdanning, også for de som ikke når opp på et fremragende nivå. Vi foreslår da likevel følgende tre overordnete prioriteringer: Nåværende punkt 2 bør bli nytt punkt 1 – spisset til «Møte de store samfunnsutfordringene». Punkt 3 blir nytt punkt 2 – utvidet til «Styrke nysgjerrighetsdrevet grunnforskning og utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet». Endelig blir nåværende punkt 1 nytt punkt 3 – formulert som «Styrke innovasjonsevne og konkurransekraft. Videre bør Bærekraft komme inn som en overordnet samlet prioritering – på tvers av de andre.

De tematiske prioriteringene er:

  1. Hav
  2. Klima, miljø og miljøvennlig energi
  3. Fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester
  4. Muliggjørende og industrielle teknologier
  5. Samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden

Igjen, det er vanskelig å argumentere mot noen av disse. Punkt 2 bør igjen prioriteres litt ekstra – som utfordring. Punkt 4 bør likeledes prioriteres litt ekstra – som verktøy. Punkt 3 kan få litt mindre fokus framover. MNT-fagene er og forblir uansett meget viktige for alle punkt.

 

Viktige tema som bør løftes - delvis i lys av erfaringene med pandemien

  • De store samfunnsendringene – hva gjør de med oss?
  • Samfunnsendringene krever uansett tverrfaglighet og flerfaglighet - da er det avgjørende at disipliner ikke utvannes!
  • Den pågående globaliseringen - gjør koronapandemien at det blir mer eller mindre av den?
  • Globaliseringen har og vil uansett ha stor effekt på matproduksjon og vaksineutvikling - og handelssystemer!
  • Energiområdet - videreutvikling av fornybar energi, og elektrifiseringen av samfunnet blir enda viktigere i tiden framover
  • IKT - i alle fag; Samfunnssikkerhet - i ulike former; Arealbruk - på flere måter
  • Finansiering av infrastruktur - bør økes
  • Finansieringskategoriene for utdanningsområder - bør revurderes
  • Tverrfaglighet krever økte ressurser, faglig og administrativt (heller enn ABE-kutt)
  • Hva er bærekraft - og hva er digitalisering? (begge begrep har fått mange ulike tolkninger)
  • En bærekraftig digitalisering blir også viktig å fasilitere / få til framover 

 

Viktige innspill - i tillegg til de detaljerte innspillene / overordnete temaene angitt over

  • En egen realfagsstrategi må igjen utvikles og etableres - hvor utdanning og innovasjon får sin rettmessige plass i tillegg til forskning
  • Det må legges til rette for kunnskapsutvikling - med nysgjerrighetsdrevet, langsiktig forsking
  • Viktigheten og utbyttet av et økt samspill mellom forskning, utdanning og innovasjon må fokuseres enda mer
  • Det må legges opp til økt kapasitet i såvel forskning og utdanning som innovasjon
  • En realistisk LTP fordrer et større ressursmessig løft
  • Bruken av LTP som strategisk styringsdokument fordrer at finansiering kommer på plass først – dette arbeidet må igangsettes umiddelbart
  • En må fremme såvel forskning og utdanning som innovasjon utover Agenda 2030
  • En må sikre norske forsknings- og utviklingsmiljøer muligheter til å fange opp (tolke og følge opp) signaler fra EU /Brüssel
  • Friksjonen i systemet / systemene (mht. alt fra uferdige IKT-systemer via omfattende byråkrati til administrativt påtrykk) må ikke underkommuniseres
  • LTP-revisjonen må kobles til '21-prosessene' - da stort og viktig arbeid er gjort her
  • LTP-revisjonen må tydeliggjøre betydningen av og utfordringene knyttet til livslang læring enda klarere
  • LTP-revisjonen må belyse at livslang læring og annen utdanning (Bachelor/Master) står i motsetning til hverandre når det gjelder virkemidler
  • En bør vurdere endring av prioriteringer basert på arbeidsdeling innen sektoren og med instituttsektoren
  • En bør ta i betraktning ny panoramastrategi - som gir nye (utvidede) muligheter for internasjonalisering og kvalitetsløft