Innspill fra UHR-Helse og sosial til langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Innspillet er diskutert på UHR-Helse og sosials enhetsmøte 3.-4. mai og i arbeidsutvalgets møte 10. juni 2021.

Temaer på overordnet og/eller prinsipielt nivå

Samspill utdanning – forskning – innovasjon 

Samspill utdanning – forsking – innovasjon er viktig for utvikling av bærekraftige helse- og sosialfagutdanninger. Bare 10 prosent av forskningsmidlene til helse- og omsorgssektoren brukes i kommunale helsetjenester. Samtidig er det en ambisjon at innbyggerne skal motta flest mulig helse- og velferdstjenester der de bor. Satsning på kunnskapsbaserte helse- og velferdstjenester må få et svært kraftig løft gjennom bygging av forskningskompetanse og forskningsfinansiering rettet mot kommunale tjenester. For å oppnå dette må rekrutteringen til vitenskapelige stillinger styrkes for å opprettholde både kompetanse og kvalitet. Mangelen på ettervekst av vitenskapelig kvalifisert innen flere av helse- og sosialfagene fører med seg en rekke utfordringer som må løses nasjonalt.  

Betydningen av langsiktig, forskerinitiert, nysgjerrighetsdrevet forskning 

Grunnleggende forskning må hele tiden vektlegges og argumenteres frem. Den er viktig som grunnlag for videre forskning på alle områder. Gode grunnforskningsmiljøer skaper ofte også gode utdanningsmiljøer som igjen er avgjørende for fremtidig rekruttering av kandidater til forskning.

Universitetenes og høyskolenes rolle i innovasjon, nyskaping og kommersialisering 

Innovasjon, nyskaping og kommersialisering gjøres i økende grad relevant for både utdanning og forskning i helse- og sosialfagene. Vi vil særlig peke på mulighetene for forskningsdrevet innovasjon innen e-helse og velferdsteknologi.

«Missions» på norsk 

EU definerer "missions" slik: «EU missions are commitments to solve some of the greatest challenges facing our world like fighting cancer, adapting to climate change, protecting our oceans, living in greener cities and ensuring soil health and food» (European Commission 2021, sett 19.5.21). Et forslag til “missions” på norsk kan omhandle en sammensmeltning av områdene helse- og livsvitenskap, "one-health", "planetary health", forebyggende og helsefremmende virksomhet til ett stort forsknings- og utdanningsområde. For å lykkes med dette er det en forutsetning med tverrfaglig samarbeid og nye forskningsmodeller.

Ivaretakelse av akademisk frihet, fri forskning og verdien av faktabasert kunnskap

Akademisk frihet knyttet til utdanning må tydeliggjøres. Den sterke detaljstyringen av helse- og sosialfagutdanningene kan virke konserverende og hemme utviklingen av et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag i utdanningene. Styringen av grunnutdanningene innenfor helse- og sosialfagene (RETHOS) fremstår som et rigid system som gir for detaljerte føringer, noe som ikke imøtekommer behov for raske omstillinger. Styringen gjennom RETHOS på videreutdanninger spesielt for sykepleiere, oppmuntrer ikke til å gjennomføre videreutdanningen som en mastergrad.

Styringen gjennom RETHOS – både for grunn- og videreutdanning utfordrer både akademisk frihet og institusjonell autonomi.

Styrke forskning på forskningspolitikk og kunnskapsstrategier

Det er behov for implementeringsforskning, forskning om barrierer for å ta i bruk pålitelig kunnskap og faglige anbefalinger, samt evaluering av tiltak. Videre er det behov for forskning knyttet til brukermedvirkning i helseforskning. Det er behov for metodeutvikling for evaluering av teknologi og e-helse tiltak, samt systemer for god beslutningsstøtte spesielt i kommunene

Temaer knyttet til system og struktur

Langtidsplanen som budsjettinstrument, herunder balansen mellom grunn-finansiering vs. konkurransearenaer 

LTP bør bidra til å sikre en solid og forutsigbar basisfinansiering bl.a. for å sikre grunnforskning. Samtidig bør LTP bidra til å styrke institusjonenes arbeid med å søke midler på ulike konkurransearenaer. Miljøer som i dag mottar en stor andel av forskningsmidler fra f.eks. helseforetakene, må oppfordres til å øke satsningen på forskningsfinansiering fra EU.  

Åpen forskning og åpen utdanning 

Satsninger på åpen forskning og åpen utdanning må styrkes. Opphavsrettslige problemstillinger knyttet til åpen utdanning må løses.

Videreutvikling av rekrutterings- og karrierepolitikk i akademia 

Satsning på kombinerte stillinger mellom UH-sektor og tjenestesektorer må bli en del av karrierepolitikken.

Forskningsmiljøet i høyere utdanning skal også være studentenes læringsmiljø, og det skal stimulere til innovasjon og kritisk tenkning. Det skal være en grunn til at det er viktig med en viss andel førstekompetanse og toppkompetanse i utdanningene.

Strukturreformen skulle bidra til å styrke forskningsbasert utdanning. Det er fortsatt behov for ytterligere kvalifisering av akademisk ansatte for å styrke den forskningsbaserte utdanningen.

Endring av prioriteringene?

UHR-Helse- og sosial har særlig vurdert behov for endringer i det overordnede målet "Møte store samfunnsutfordringer" og den langsiktige prioriteringen "Fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester".

Satsning på samfunnskritiske fag

Det må satses sterkere på utdanning innen samfunnskritiske fag som intensiv- og operasjonssykepleie og en rekke andre områder. Satsningen må innebære en styrking av den forskningsbaserte undervisningen samt styrking av kandidatenes forskningskompetanse slik at de kan bli aktive bidragsytere i å skape ny kunnskap.

Utvikling av fremtidens helse- og sosialfagutdanninger

Det bør bevilges midler til innovasjonsprosjekter som har som mål å utvikle modeller for fremtidens utdanning av helse- og sosialpersonell. I den sammenhengen må det også bevilges midler til innovasjonsprosjekter som kan utvikle fremtidens utdanning for de som skal utdanne helse- og sosialpersonell. Andre viktige forskningstemaer knyttet til design av fremtidens utdanninger er bruk av digital teknologi, tverrfaglighet og bærekraft.

Livslang læring og etter- og videreutdanning

UHR-HS mener at det må legges til rette for livslang læring og etter- og videreutdanning på en måte som både ivaretar de sammenhengende grunn- og videreutdanningene, men at regelverk og finansiering må legges til rette på en fleksibel måte for å kunne tilby utdanning i tråd med målene i NOU 2019:12 – Lærekraftig utvikling.

Praksis i helse- og sosialfaglige grunnutdanninger

Det foreslås å foreta en ny gjennomgang av praksisstudiene helse- og sosialfaglige grunnutdanninger med tanke på hvilket læringsutbytte studenten skal ha etter endt praksis, hvor det skal læres, og hvor lang praksisperiode som må til for at læringsutbytte skal nås.

Teknologi – infrastruktur – flercampus universitet/høyskole

Satsing på bruk av teknologi i utdanning av helse- og sosialpersonell er vesentlig både for effektiv og fleksibel utdanning, og gode og fleksible tjenester. Digitaliseringsstrategien for UH-sektoren må sikres tilstrekkelig tilførsel av midler for å kunne realiseres.

Styrking av forskningssvake områder

Det må legges til rette for en styrking av mulighetene for å bygge opp forskning innenfor forskningssvake helse- og sosialfaglige områder gjennom Forskningsrådets Porteføljeplan.

Forskningsinfrastruktur

  • Det er viktig å videreutvikle digitale systemer som Helseanalyseplattformen og andre ressurser for å sikre enklest mulig tilgang til gode forskningsdata hvor hensynet til GDPR blir ivaretatt på en enkel og forståelig måte.
  • Rammebetingelsene for videreutviklingen av kunstig intelligens må styrkes.
  • Vitenskapelig utstyr og store utstyrsfasiliteter

Klinisk forskning

Det er behov for å styrke forskning på ikke-medikamentelle tiltak, spesielt innen områder med størst sykdomsbyrde i befolkningen. Dette omfatter bl.a.:

  • muskelskjelett og psykiske lidelser
  • styrke tverrfaglig helseforskning
  • styrke helseforskning i kommunale tjenester
  • eldreomsorg, pårørendebyrde

Andre forskningstemaer:

  • Rammebetingelser for tjenestelevering og tjenesteorganisering
  • Forskning relatert til migrasjon og innvandrergruppers helseutfordringer
  • Styrke tverrfaglig forskning og tverrfaglig organisering av tjenestetilbud både i spesialist- og i kommunehelsetjenesten.
  • Fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester
  • Tjenesteinnovasjon.
  • Offentlig ph.d.
  • Forskning på bruk av digitale teknologi
  • Global helse
  • Helsekompetanse hos befolkningen
  • I møte med nye samfunnsutfordringer-forskning på 
  • Unge og unge voksne som faller utenfor både sosialt liv og arbeidsliv