Om karrierepolitikk

Akademia må være en attraktiv arbeidsplass for unge talenter. Norske universiteter og høyskoler skal være et sted der kunnskapen dyrkes, der hypoteser genereres og testes, der unge mennesker blir utdannet til et arbeidsliv i og utenfor akademia og der det skal være gode vilkår gjennom en hel vitenskapelig karriere. Dette fordrer en gjennomtenkt og helhetlig karrierepolitikk. For at norske institusjoner kan hevde seg sterkere i den internasjonale konkurransen om talenter og forskningsmidler, må ledere på alle nivåer prioritere god rekrutterings- og karrierepolitikk og legge til rette for at talentene utvikler seg og bidrar til sektorens oppgaver i full bredde: utdanning, forskning, innovasjon og kommunikasjon.

UH-sektoren – og hele kunnskapssektoren – er inne i store endringsprosesser, både i Norge og internasjonalt. Endringene er forbundet med utviklingen i samfunnet for øvrig. Det er viktig å finne kunnskapsbaserte løsninger på store samfunnsutfordringer som klimaendringer og det grønne skiftet, politiske og demokratiske utfordringer og fattigdoms- og helseutfordringer. For at UH-sektoren skal kunne bidra best mulig i dette arbeidet, er en god karrierepolitikk ett av flere fundament som må være på plass. Karrierepolitikken må bidra til å styrke kunnskapssektoren og bygge opp under den faglige aktiviteten som er nødvendig for å møte de pågående samfunnsutfordringene.

Universitets- og høgskolerådet (UHR) mener det er viktig å sikre at en karriere i akademia fremstår som attraktiv, at karrierepolitikken tilpasses et samfunn og et institusjonslandskap i endring og at strukturen og virkemidlene understøtter kjerneaktiviteten i sektoren. UHR har derfor i økende grad de siste årene vektlagt karrierepolitikk for vitenskapelig ansatte i sine handlingsplaner.

Et viktig utgangspunkt for denne prioriteringen ble lagt i 2014 da UHR satte ned en arbeidsgruppe som fikk som mandat å utarbeide et inspirasjonsnotat om karriere og mobilitet for forskere i UH-sektoren. Målet var å inspirere institusjonene, samt å oppfordre myndigheter, finansieringsorganer og arbeidslivsorganisasjonene til et mer systematisk og helhetlig arbeid på dette området. Rapporten Bedre karrierepolitikk for vitenskapelig personale ble levert juni 2015.

Figur der ulike emner peker og virker inn på en helhetlig karrierepolitikk - Klikk for stort bilde

De siste årene har flere andre aktører arbeidet med å håndtere noen av utfordringer i karrierepolitikken. Karrierepolitikk har kommet inn i politiske styringsdokumenter som stortingsmeldinger og etter hvert i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning (Kap 2.4.) 

I Stortingsmelding 16 (2016-17) Kultur for kvalitet i høyere utdanning, kom regjeringen med flere tiltak knyttet til karrieremuligheter ved universiteter og høyskoler: «Ett av målene med denne stortingsmeldingen er å bidra til at undervisningskompetanse skal vektlegges tyngre i akademia enn i dag, ikke bare ved ansettelser, men gjennom hele karrieren.» Det skal stilles krav om pedagogisk basiskompetanse og undervisningserfaring ved ansettelse i alle faglige stillinger, og suksessivt høyere krav til undervisningskompetanse for stillinger som professor og dosent enn for stillinger på lavere nivå.

I tillegg la meldingen opp til å:

  • i samarbeid med institusjonene og organisasjonene vurdere å ta i bruk en stilling som «praksisprofessor»
  • arbeide videre med sammenligning med andre lands systemer og se på behov for endringer i det norske systemet

De to første punktene er fulgt opp gjennom revidering av Forskrift om ansettelse og opprykk, de to siste ble utredet av Underdal-utvalget. Meritteringsordninger for utdanningsfaglig kompetanse er nå på plass på de aller fleste institusjoner.

Kravene som stilles til fagmiljø som stilles for å bli akkreditert som universitet, og for å etablere master- og doktorgradsstudier, i studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften har ført til at tidligere undervisningstunge profesjonsfag har blitt mer forskningstunge. Økt vekt både på forskning og undervisning har dermed gitt en utjevning mellom disse kjerneaktivitetene. Utdanning blir mer vektlagt innenfor tradisjonelt mer forskningstunge miljøer, og forskning har fått en større rolle innenfor de tradisjonelt mer utdanningstunge miljøene. En slik utvikling er i tråd med et nasjonalt og internasjonalt fokus på samspillet mellom forskning og utdanning og viktigheten av forskningsbasert utdanning.

I 2019 satte UHR ned to arbeidsgrupper, den ene med utgangspunkt i utfordringen knyttet til stillingsstruktur, hvor forslagene fra Underdal-utvalgets ikke hadde ført fram. Den andre arbeidsgruppen hadde sitt utgangspunkt i hvordan forskere og forskning vurderes i lys av endringene knyttet til åpen forskning.

Les mer her:

Melby-rapporten:

Bedre karrierepolitikk for vitenskapelig personale fra 2015 er et inspirasjonsnotat fra UHR og argumenterte for en tydeligere og mer helhetlig karrierepolitikk ved UH-institusjonene. 

Underdal-utvalget:

Underdal-utvalget nedsatt av KD i 2017 fremmet blant annet forslag om tre stillingsstiger; en fagstøttestige, en forsker-lektorstige og en professorstige. Utvalget foreslo å slå dosentløpet sammen med forskerløpet og skape en felles forsker-lektorstige, mens professorstigen skulle bestå som i dag. Videre ble det foreslått at bruken av postdoktorstillingen skulle snevres inn og at postdoktorperioden generelt burde økes til fire år, med 25% deltagelse i undervisning og veiledning. Et nytt toppnivå over dagens professorstilling, en «fakultetsprofessor» var også et av forslagene fra Underdal-utvalget.

Mottakelsen av rapporten var blandet, og KD fikk ingen samlet støtte til en ny stillingsstruktur i tråd med det som utvalget foreslo.

Oppfølging etter Underdal:

I mai 2019 signaliserte statsråd Iselin Nybø at i første omgang ville kun forslagene om tiltak mot midlertidighet og innsnevring av postdoktor-stillinger bli fulgt opp fra departementets side.

Karriereprosesser ved UHR:

Kontaktpersoner

Ragnar Lie
Seniorrådgiver
E-post
Mobil 924 20 399
Kjærstin Åstveit
Seniorrådgiver
E-post
Mobil 948 72 463
Heidi Holt Zachariassen
Seniorrådgiver
E-post
Mobil 924 56 646