Mål med Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har som målsetting å bidra til forsknings- og kunnskapsbasert utvikling og praksis i primær- og spesialisthelsetjenesten.

Helsebiblioteket er et offentlig finansiert heldigitalt bibliotek lansert i 2006, og som gir alle studenter og ansatte i UH-sektoren og helsetjenesten fri tilgang til lisensbelagte tidsskrifter, oppslagsverk og annen kvalitetssikret, oppdatert faglig kunnskap. Mye av innholdet er åpnet for alle norske IP-adresser, og er dermed også tilgjengelig for befolkningen. Dette bidrar til en opplyst allmenhet og er i tråd med åpenhetsprinsippet i helsevesenet og regjeringens mål om åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner. Helsebiblioteket.no er finansiert over statsbudsjettet via rammeoverføringen til Folkehelseinstituttet (FHI), og gjennom fakturering av universitetene og høyskolene.

Helsebiblioteket er unikt i sitt slag. Ingen andre land har et tilsvarende tilbud der tilgang til kunnskap forhandles, tilrettelegges og finansieres sentralt på vegne av hele helsetjenesten. Da tjenesten i sin tid ble etablert, førte det til en utjevning av de store forskjellene i tilgang til kunnskapskilder. Mindre sykehus og utdanningsinstitusjoner samt hele kommunehelsetjenesten, gikk fra å ha ingen eller svært begrenset tilgang, til å få et minimum av tidsskrifter og andre kilder til relevant og oppdatert forskningsbasert kunnskap. Tilgang til gode helse-tjenester forutsetter lik tilgang til god kunnskap for alt helsepersonell og var et sentralt utgangspunkt for etableringen.

Leger og sykepleiere er i store deler av utdanningen ute i praksis og har behov for oppdaterte praksisveiledere i alle deler av helsetjenesten. Utdanningene innenfor medisin og helsefag er med andre ord avhengige av oppdaterte og utviklingsorienterte praksisinstitusjoner. Helsebiblioteket inneholder også sentrale kunnskapskilder for forskere knyttet til helsedisiplinene.

I tillegg er det avgjørende at høyere utdanningsinstitusjoner kan sende kandidatene til institusjoner der yrkesutøverne sikres kontinuerlig faglig oppdatering gjennom god tilgang til vitenskapelige kunnskapskilder.

Utviklingen av Helsebiblioteket

Siden etableringen har bruken av de digitale ressursene i Helsebiblioteket økt, mye takket være et tett samarbeid mellom Helsebiblioteket og helsepersonell og bibliotekarer i forsknings-, utdannings- og behandlingsinstitusjonene. Tilgangen til sentrale kunnskapskilder gjennom de nasjonale avtalene utgjør en sentral del av UH-bibliotekenes tilbud. Tilgangen har også bidratt til at studenter tilegner seg gode vaner og ferdigheter i bruk av digitale kunnskapsressurser under studiene – vaner de tar med seg inn i rollen som utøvende helsepersonell. Helsebiblioteket sikrer at de faktisk har tilgang til en grunnpakke også etter endt utdanning – uansett hvor de jobber.

Det er vanlig med en avtalefestet årlig prisøkning, og at utenlandske leverandører fakturerer i euro, dollar eller pund. De siste årene har en svak kronekurs, i kombinasjon med de årlige økningene i abonnementspriser, ført til økte kostnader for Helsebiblioteket. Selv om det har vært en positiv utvikling i mer åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner, har denne utviklingen dessverre ikke redusert utgiftene knyttet til lisensavtalene. Kostnadsøkningen er ikke kompensert i rammeoverføringen til Folkehelseinstituttet (FHI), snarere tvert imot. FHI har i likhet med andre statlige institusjoner fått årlige ABE-kutt. Som følge av den økonomiske situasjonen, ble en tidsskriftpakke med totalt 4 200 titler kuttet i 2020. I 2021 må FHI kutte ytterligere. Blant annet forsvinner den nasjonale tilgangen til sentrale tidsskrifter som JAMA, BMJ, The Lancet og Annals of Internal Medicine. Etter disse siste kuttene, vil det kun være ett tidsskrift igjen; New England Journal of Medicine (NEJM). Utover dette vil Helsebiblioteket romme hovedsakelig oppslagsverk og databaser.

Konsekvenser av kutt i Helsebibliotekets tilbud

For de aller fleste i UH-sektoren vil kuttene føre til at tilgangen forsvinner fordi det ikke finnes midler til å inngå lokale avtaler. Der det finnes midler, vil konsekvensen være økte utgifter. I løpet av Helsebibliotekets eksistens har man sett mange eksempler på at det å inngå en felles avtale innebærer store besparelser sammenliknet med om hver institusjon kjøper tilgang for sine brukere.

Totalbildet blir at forskjellene mellom institusjonene øker. Dette kan bidra til dårligere kompetanseutvikling og rekruttering av kompetent personell til primær- og spesialisthelsetjenesten i distriktene.

Det er også verdt å reflektere over at kuttene kommer midt i en pandemi som med all tydelighet har vist viktigheten av enkel tilgang til pålitelig kunnskap.

Kuttene i Helsebiblioteket har vakt sterke reaksjoner. Legeforeningen, Norsk psykologforening, Bibliotekarforbundet og en rekke andre representanter for interesseorganisasjoner og sluttbrukere har tatt til orde for at kuttene må reverseres. Flere har oppfordret regjeringen til å fullfinansiere Helsebiblioteket gjennom øremerkede midler i statsbudsjettet.

UHRs oppfordring

Universitets- og høgskolerådet ber om at Helse- og omsorgsdepartementet sørger for styrking av Helsebibliotekets budsjett, slik at nasjonale tilganger kan reetableres.