I forarbeidene til ny universitets- og høyskolelov, tok UHR til orde for at samordning knyttet til behandling av fuskesaker kan gjøres innenfor organisasjonens møtearenaer. UHR-Utdannings arbeidsutvalg foreslo for UHRs styre å opprette denne arbeidsgruppen. Saken ble behandlet i styremøte 21. februar 2024.  

Våren 2024 satte UHR-Utdanning ned en arbeidsgruppe som fikk i oppgave å utarbeide forslag til felles retningslinjer for behandling av fuskesaker. Mandat og sammensetning av arbeidsgruppen ble vedtatt i mars 2024. 

Arbeidsgruppen leverte første delleveranse med anbefalte retningslinjer om fusk og samordning i september, og UHRs styre vedtok veiledende retningslinjer 18. september 2024. Gruppen har presentert sitt arbeid underveis for UHR-Utdanning og for sektoren, og har fått mange innspill fra studenter, faglig ansatte og fra referansegruppen.  

Gruppen har kartlagt praksis i sektoren og gjennomgått institusjonenes regelverk. Basert på dette har gruppen diskutert ulike løsninger, råd og anbefalinger og kommet frem til forslag til veiledende retningslinjer. De leverte sin endelige rapport i februar 2025 og anbefalingene fra første delrapport er tatt inn i denne sluttrapporten.  

Retningslinjene i dette dokumentet vil ha status som anbefalinger til UHRs medlemsinstitusjoner. UHR kan ikke binde institusjonene, men forventer at institusjonene i stor grad følger de veiledende retningslinjene.  

• Arbeidsgruppa anbefaler at institusjonen har bestemmelser om hva som kan være fusk i sine studie- / eksamensforskrifter, og at det i institusjonenes forskrifter er en uttømmende liste over hva som kan være fusk. Begreper som eksempler og blant annet bør unngås.  Arbeidsgruppa har utarbeidet et forslag som ivaretar behovet for en klar hjemmel ved å foreslå en uttømmende liste over hva som kan være fusk.
•  Arbeidsgruppa anbefaler at utdanningsinstitusjonene legger til rette for en felles møtearena, for eksempel gjennom økt samarbeid på tvers av fakultet og institutter når det gjelder fusk. UHR og HK-dir bør ta ansvar for å legge bedre til rette for samarbeid mellom de faglig ansatte på tvers av utdanningsinstitusjonene, for eksempel gjennom faste møtepunkter, nasjonale veiledere eller annen form for deling av erfaring, kunnskap og praksis. 
•  Arbeidsgruppa støtter departementets vurdering og mener at det i saker som gjelder gjenbruk av egen tekst ikke bør brukes utestenging, men at disse innleveringene kun bør annulleres.
•  Arbeidsgruppa anbefaler at alle institusjoner og/eller fagmiljøer har tydelige retningslinjer for bruk av KI. Det mest hensiktsmessige er at studentene beskriver hvordan og til hvilket formål KI er benyttet. Det bør også oppgis hvilket verktøy som er benyttet og i noen sammenhenger også hvilke spørsmål som er stilt. Dersom tekst kopieres fra et KI-verktøy må dette markeres tydelig som KI-generert tekst. Studentene må få opplæring i hvordan. Ulovlig bruk av KI anses som dekket innenfor de eksisterende definisjonene av fusk og bør sanksjoneres i samsvar med tilsvarende fuskehandlinger. 
•  Institusjonene må gi studentene god informasjon og opplæring i regelverket rundt eksamen. Studentene har plikt til å sette seg inn i reglene som gjelder for den enkelte eksamen og hva som kan være fusk eller forsøk på fusk. Institusjonene har et ansvar for å forebygge fusk. Presis og tilgjengelig informasjon til studentene forut for en eksamenssituasjon er en forutsetning.
•  Arbeidsgruppa anbefaler at utdanningsinstitusjonene utarbeider maler til sensorene for rapportering av fusk. Malene må sikre at riktige spørsmål blir stilt for at administrasjonen skal ha tilstrekkelig informasjon for å kunne vurdere og forberede fuskesakene. Arbeidsgruppa har utarbeidet noen forslag til slike spørsmål. Når det foreligger mistanke om fusk, skal saken sendes til administrasjonen for videre behandling. Arbeidsgruppa anbefaler at institusjonen gjennomgår og forbedrer sine maler for forhåndsvarsel og øvrige informasjonsdokumenter i disse sakene, slik at de blir så enkle og informative som mulig.   
•  Vedtak i saker om fusk skal være skriftlig og begrunnet. Institusjonen må sørge for at vedtaket er formulert med et forståelig språk (Klarspråk). I forbindelse med oversendelse av vedtaket skal studentene informeres om klagerett. I tillegg bør det gis informasjon om vedtakets konsekvens for studentens studiesituasjon.  Arbeidsgruppa anbefaler derfor at det informeres spesifikt om hvordan studenten skal gå fram for å gjenoppta studiene etter endt utestengingsperiode.  

Kjersti Dahle (leder av arbeidsgruppa)
seksjonsleder, Seksjon for studieadministrasjon, UiT

Maiken Køien Andersen h-2024
fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig, NSO

Elida Linnea Slettum v-2024 (nestleder)
fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig, NSO

Marius Lysebo
prodekan for utdanning, Fakultet for teknologi, kunst og design, OsloMet

Jarle T. Bjerkholt
professor, Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag, USN

Anne Marie Snekvik
seniorrådgiver (jurist), Seksjon for utdanningskvalitet og læringsmiljø, NTNU

Anita Tøien
juridisk rådgiver, BI

Lena Knudsen
seniorrådgiver, Seksjon for eksamen, HiØ

Miriam Wallenborg
juridisk rådgiver, UiS (UH-juristnettverket)

Torstein Nielsen Hole
seniorrådgiver, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir)