• 17. mars (10:00 – 11:30): Universitetenes samfunnsrolle i en ny geopolitisk virkelighet

Rom: Norgessalen 

Temaet for åpningen av konferansen vil være utfordringene for kunnskapsproduksjonen i lys av ny geopolitikk, politisk polarisering og svekket tillit til kunnskap og forskning. Hvordan kan kunnskapsinstitusjonene bidra til å opprettholde og videreutvikle demokratiet i en tid med økt skepsis til vitenskapelig praksis og metode? Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland vil åpne konferansen med tittelen «Hva betyr universitetene og høyskolene for det norske demokratiet?» Professor Chris Brink vil snakke om universitetenes og kunnskapens rolle i et åpent og demokratisk samfunn. Excellence er nødvendig, men ikke nok. «What are universities good for, ikke bare what are universities good at?» Mari Sundli Tveit, direktør i Forskningsrådet, vil snakke om «Hvilken rolle spiller forskningsrådene i Europa (og globalt) til å styrke politisk uavhengig kunnskapsproduksjon?». I tillegg vil Robert Egnell, rektor ved Forsvarshögskolan i Stockholm, snakke om: «Universitetene som del av totalforsvaret i den nye geopolitikken». 

Innledere:

• Sigrun Aasland, Forsknings- og høyere utdanningsminister
• Chris Brink, professor em., University of Newcastle
• Mari Sundli Tveit, direktør, Forskningsrådet
• Robert Egnell, rektor, Forsvarshögskolan i Stockholm

• Hvordan jobber fageksperter med vurdering av søknader

Rom: Nord-Norge

Fagfellepaneler utgjør en sentral kvalitetsmekanisme i forskningssystemet, men det stilles i økende grad spørsmål ved hvor effektiv og objektiv denne mekanismen er. Fallende suksessrater i konkurransen om forskningsmidler og forventninger om å levere på nye krav utover vurderingen av vitenskapelig eksellens i tradisjonell forstand, betyr at vurderingsprosessen har blitt mer kostbar, og dens evne til å levere på uttalte mål er mer omstridt.  Hvordan håndterer fagfellepaneler nye krav - som å vurdere tverrfaglig forskning og samfunnsmessige effekter, og hva slags merverdi har egentlig bruk av fagfellepaneler sammenlignet med individuelle vurderinger? 

Innledere: 

• Kristin Oxley, spesialrådgiver, Norges forskningsråd 

• Hvordan håndtere risiko i internasjonale forskningssamarbeid? 

Rom: Sør-Norge 

Forskningssikkerhet er i EU-sammenheng forstått som å forutse og håndtere risiko knyttet til uønsket overføring av kunnskap og teknologi som kan skade vår nasjonale eller økonomiske sikkerhet, påvirkning på forskning og innovasjon eller brudd på forskningsetikk/-integritet hvor kunnskap og teknologi brukes til å underminere sentrale samfunnsverdier.  

Fra 2025 kontraktsfestet Forskningsrådet at forskningssikkerhet skal ivaretas i prosjekter og samarbeid de finansierer. Hvordan definerer de forskningssikkerhet og hvordan vurderes dette kriteriet i praksis? Hva forventer de av institusjonene, og hva kan gå galt?  

Forskningsrådets innledning etterfølges av perspektiver fra henholdsvis en vitenskapelig og en administrativt ansatt om krav til risikovurdering i samarbeid med utenlandske partnere og sikkerhet ved ansettelser. Hvordan kan man operasjonalisere dette i en stor virksomhet preget av åpenhet og akademisk frihet? Kreves det en kulturendring i sektoren? 

Innledere:  

• Jon Øygarden Flæten, Forskningsrådet  
• NN, professor  
• NN, direktør  

• Hvorfor går det galt? Årsaker til uredelighet i forskning

Rom: Oslo

Fra å fokusere på enkelttilfeller og individuelle årsaker til uredelighet, har det de siste årene blitt forsket mer på sosiale og organisatoriske årsaker til uetisk forskning. I denne sesjonen vil vi se hva vi kan lære fra slik forskning, slik at vi bedre kan forebygge uredelighet.    

Innledere: 

• Ellen-Marie Forsberg, prorektor forskning HiØ
• Rosemarie de La Cruz Bernabe, professor UiO (deltar digitalt)

• Forskningsadministrasjon som strategisk aktør i omstilling

Rom: Romerike 

Hvilken rolle kan forskningsrådgivere ha i strategisk utvikling og omstilling? 

Hvordan kan fagstab og forskningsadministrasjon samspille for å gjøre strategiske prioriteringer og håndtere dilemmaer. Hvordan kan Forskningsadministrasjon bidra i strategiutvikling ved en forskningsenhet? Hvordan jobbe langsiktig, velge de gode pengene foran de mange, og hvor viktig er det at faglig ledelse vet hva det koster å få hest til jul? 

I sesjonen blir det presentert en helhetlig modell for strategisk porteføljeledelse for en faglig enhet (typisk: fakultet, institutt, senter) hvor hovedpoenget er hvordan faglig ledelse og forskningsadministrasjon bør samarbeide om utvikling av en enhets faglige ambisjoner, forskningsstrategi og plan for konkret gjennomføring i samspill med faglig stab. 

Etter innledning legges det opp til interaktivt gruppearbeid. 

Innleder: 

• Ragnar Lie, Seniorrådgiver, Universitets- og Høgskolerådet

• Forskningsrådet: Endringer i søknadsbehandling og nytt søknadsskjema

Rom: Nord-Norge

Forskningsrådet innfører nytt søknadskjema og ny Min Side vinteren 2026. Mange utlysninger for UH-sektoren vil håndteres i det nye systemet, men Forskningsrådet vil samtidig bruke det gamle systemet til enkelte utlysninger og for oppfølging av pågående prosjekter.  

Det kommer mange endringer med det nye systemet, blant annet innlogging, nye prosjektroller, håndtering av samarbeidspartnere, prosjektbeskrivelse i skjema, mv. Prosjekter som får tilskudd i det nye systemet vil også få andre retningslinjer for prosjektoppfølging. Vi presenterer bakgrunnen for de viktigste grepene og ønsker innspill på hvordan vi sammen kan få til en god innføring. 

Innledere:   

• Vidar Sørhus, avdelingsdirektør Avdeling for investering og tilskuddsforvaltning, Norges forskningsråd 
• Rune Schjølberg, spesialrådgiver Avdeling for investering og tilskuddsforvaltning, Norges forskningsråd 

• Forskningssikkerhet – fra ledelse til handling 

Rom: Sør-Norge

Det geopolitiske bildet aktualiserer sikkerhetsspørsmål knyttet til forskning, herunder kunnskapsoverføring, påvirkningsoperasjoner og misbruk av forskning til å undergrave demokratiske prosesser. Et godt ledelsessystem for forskningssikkerhet involverer mange ulike roller og ansvarslinjer ved institusjonene. Hvordan kan dette arbeidet organiseres? Hvor er funksjoner plassert, hvilket mandat ligger til grunn, hvordan prioriteres ressurser og hvordan involveres fagmiljøene i håndtering, støtte og utvikling av verktøy? 

Innledere:  

• Elisabeth Leithe Eriksen, Helsefak, Universitetet i Tromsø: Fra et godt ledelsessystem til en håndgripelig forskningsstøtte: Hvordan få ideen om risikobasert forskning til å slå rot? 
• Kristian Espelid, Universitetet i Agder: Et helthetlig ledelsessystem under utvikling  

• God brukermedvirkning i forskning – erfaringer, eksempler og nye perspektiver

Rom: Oslo

Brukermedvirkning er en viktig faktor for å sikre relevans og økt nytteverdi i forskningen. I denne sesjonen ser vi nærmere på hvordan brukermedvirkning vurderes i EU-prosjekter og hvilke erfaringer forskere har med å involvere brukere i forskningsprosesser. Vi avslutter med en panelsamtale om utfordringer, løsninger og hvordan vi kan styrke samarbeidet mellom forskere, brukere og forskningsadministrasjon.

Innledere: 

• Janina Lassila, spesialrådgiver, Kreftforeningen 
• Marianne Aastebøl Minge, seksjonsleder, Kreftforeningen 
• Ieva Ailte, Oslo universitetssykehus 
• Live Fagereng, Oslo Universitetssykehus

• En ny æra (ERA) for forskningsadministrasjon

Rom: Romerike

Bli med på en sesjon om den strategiske fremtiden for vår profesjon. Vi har invitert sentrale aktører fra EU-kommisjonen, EARMA og Kunnskapsdepartementet for å diskutere forskningsstøtte og administrasjon som en anerkjent, kompetent og sentral strategisk infrastruktur for forskning og innovasjon. 

EU har lansert en ny æra for forskningsstøtte gjennom sin ERA Policy Agenda 2025–2027, «A new ERA for research management». Hør en koordinator ERA-tiltaket ved EU-kommisjonen forklare visjonene og de nye initiativene som vil forme vår arbeidshverdag. 

EARMAs direktør skal fortelle om landskapet og hvordan visjoner blir operasjonalisert. Samtidig blir Norge og NARMA-modellen fremmet internasjonalt som et forbilde. Vi har også invitert representant fra KD for å fortelle om hvordan Norge fortsetter å bidra i denne sammenheng, nasjonalt og europeisk. 

I denne sesjonen får du innsikt i EUs politikk, Norges strategiske rolle og inspirasjon til å styrke verdien av forskningsadministrasjon ved din institusjon. Bli med på å forme fremtiden for profesjonen! 

Innledere: 

• Anna Seip EC policy officer, Europakommisjonen 
• Nik Claesen admin dir for EARMA (digitalt) 
• Eventuelt bidrag fra KD

• Hvordan bruke publiseringsinformasjon i strategiske vurderinger – fokus på NVA og forskningsbibliometri

Rom: Nord-Norge

I denne sesjonen vil vi undersøke hvordan publiseringsdata kan utnyttes for strategisk planlegging i sektoren og om det er enkeltstående begivenheter i nær fortid som har påvirket vitenskapelig samarbeid. Sesjonen vil belyse konkrete temaer som: 

• Hvilke bibliometriske variabler som er relevante å benytte, og hvordan disse kan anvendes i analyser 
• Bruk av data fra den Nasjonale infrastrukturen for bibliometri (NIB), og hvilke analysemuligheter denne datainfrastrukturen gir 
• Hvordan nasjonale og internasjonale samarbeidsrelasjoner utvikler seg over tid 
• Hvilke fagområder institusjonen utmerker seg innen faglig, målt både i publiseringsvolum og vitenskapelig innflytelse (siteringshyppighet) 
• Sammenhenger mellom publiseringsmønstre og finansieringsmønstre 

Innledere:  

• Dag W Aksnes, NIFU – Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og Utdanning 
• Bror-Magnus Strand, UiT Norges arktiske universitet 

• Kunstig intelligens i søknadsprosesser: Kreativitet, kvalitet og kostnad

Rom: Sør-Norge

Å skrive en forskningssøknad er en stor jobb. Dette betyr at det følger en stor kostnad med å skrive disse søknadene. Denne kostnaden er for de fleste institusjoner skjult ved at den gjennomføres i forskernes forskningstid, og er en del av støtteapparatets løpende oppgaver. Samtidig har kunstig intelligens blitt en del av arbeidshverdagen vår, også i søknadsarbeidet. KI-verktøy åpner for nye måter å støtte og effektivisere prosessene på – men hva innebærer dette i praksis?

I denne sesjonen utforsker vi hvordan KI-verktøy kan brukes i ulike deler av søknadsprosessen: fra idéutvikling og strukturering av tekst, til mer avanserte analyser av tidligere finansierte prosjekter og strategiske valg underveis.

Vi tar også et kritisk steg tilbake og spør: Finnes det en bakside? Hva risikerer vi å miste når KI blir en aktiv medspiller i søknadsarbeidet – når det gjelder eierskap til ideer og til prosess, faglig kontroll og forskerens stemme? Med utgangspunkt i egne erfaringer (og relevant forskning) deler vi refleksjoner, eksempler og dilemmaer, uten å gi bastante svar. Målet er heller å utforske, teste og lære – sammen.

Sesjonen avsluttes med en åpen Q&A, der vi gjerne diskuterer hvordan deltakerne selv bruker (eller vurderer å bruke) KI i søknadsarbeid.

Innledere:

• Hiwa Målen, Seniorrådgiver, UiB
• Erlend Haavardsholm, Senior forskningsrådgiver, UiO

• Globalt samarbeid: Hvordan norske universiteter posisjonerer seg for partnerskap med lav- og mellominntektsland  

Rom: Oslo

Sesjonen vil være på norsk.

Low- and middle-income countries (LMICs) represent the majority of the world's population and are central to solving global challenges. Norwegian universities and research institutes increasingly recognize this, yet they are affected by cuts to targeted programs and international mobility funding. At the same time, new opportunities are emerging within mainstream research frameworks, such as Horizon Europe and other competitive calls.

In response, institutions are developing new strategies for global engagement. NTNU has launched as South strategy, SINTEF has introduced a corporate LMIC initiative, UIB is focusing on Global Challenges, and UiO has relaunched its Center for Global Sustainability. This session explores how Norwegian institutions are positioning themselves to collaborate more effectively with LMIC partners in a rapidly evolving global research and funding landscape. It explores questions such as:

• How can LMIC collaboration be embedded into institutional strategies and research priorities?
• How can researchers be supported in navigating complex and shifting funding landscapes?
• How can universities build internal coordination across faculties and units to prevent fragmentation?
• How can cross-institutional learning, coordination and collaboration be facilitated effectively?

Innledere:

• Hilde Refstie, NTNU
• Elin Yli Dvergsdal, NTNU

Deltakere paneldebatt:

• Nils Gunnar Songstad, UiB
• Kjersti Hasfjord, SINTEF
• Tendai Chella Bengtsson, NMBU
• Katerini Storeng, UiO

• Hva skal til for å lykkes med sosial innovasjon?

Rom: Romerike

Rapporten Ta forskning i bruk! - sosial innovasjon for det bedre peker på viktige utfordringer for universitetene og innovasjonsøkosystemet for at mer av forskningen skal tas i bruk som blant annet rolleavklaring, kultur og finansiering. 

v/ Viserektor for samfunnskontakt og nyskaping Gøril Hannås, UiA og nestleder UHR Innovasjon 

Eksempel på en innovasjonsreise 

v/Trude Nergård-Nilssen, UiT og grunnlegger av Literate AS 

Paneldebatt der vi ønsker å invitere inn UHR Innovasjon, virkemiddelapparatet og andre sentrale aktører i innovasjonsøkosystemet for diskusjon om utfordringer og muligheter ved gevinstrealisering av sosial innovasjon. 

Viserektor for samfunnskontakt og nyskaping Gøril Hannås, UiA og nestleder UHR Innovasjon 

Trude Nergård-Nilssen, UiT og grunnlegger av Literate AS 

Områdedirektør for innovasjon i næringsliv og offentlig sektor, Anne Kjersti Fahlvik, Forskningsrådet 

KS representant for kommuner og fylkeskommuner v/ Une Tangen, Seniorrådgiver, Innovasjon og innsikt, KS 

Innledere:

• Gøril Hannås, Viserektor og samfunnskontakt UiA /nestleder UHR Innovasjon 
• Trude Nergård-Nilssen, UiT og Grunnlegger av Literate AS 
• Anne Kjersti Fahlvik, Områdedirektør for innovasjon i næringsliv og offentlig sektor, Forskningsrådet
• Une Tangen, Seniorrådgiver, Innovasjon og innsikt, KS

• Oppdatering av BOA-reglementet/eksempel på prisberegning leiested 

Rom: Nord-Norge

Peter Olgyai, Kunnskapsdepartementet: Oppdatering av BOA-reglementet 

Kunnskapsdepartementet (KD) har igangsatt et arbeid med oppdatering av BOA-reglementet. Formålet med oppdateringen er å tilpasse reglementet til ny UH-lov med mindre tekniske justeringer, samt gjøre reglementet mer leservennlig og forenkle/rydde i begrepsbruk. Dessuten er planen å omtale utleie av forskningsinfrastruktur i reglementet. 

I denne sesjonen vil det bli gitt en orientering om det pågående arbeidet og veien videre til endelig fastsettelse. 

Terje Ruud, NTNU: Eksempel på modell for beregning av leiestedspris 

Å beregne leiestedspriser, og holde dem oppdatert, kan i praksis være en utfordrende oppgave. For å understøtte leiestedene ved NTNU i dette arbeidet har det blitt utviklet en Excel-modell. Det vil bli gitt en kort introduksjon til denne modellen. 

Innledere:  

Peter Olgyai, Kunnskapsdepartementet

Terje Ruud, NTNU

• Hvordan kan vi sikre ansvarlig og etisk bruk av KI i forskning?

Rom: Sør-Norge

Utviklingen av KI reiser mange forskingsetiske spørsmål og kan få store konsekvenser for forskning, mennesker og samfunn og natur. Det kan forandre selve forskningen og kriterier for god vitenskapelig praksis, og det kan true grunnleggende verdier som sannhet, menneskeverd og demokrati. I denne sesjonen vil vi få en presentasjon av en oppdatert veileder og en ny antologi fra De nasjonale forskningsetiske komitéene som belyser disse problemstillingene. 

Innledere: 

• Vidar Enebakk, sekretariatsleder ved de nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) 
• Thomas Østerhaug, sekretariatsleder ved de nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) 

• Åpen forskning: Forskningsdatahåndtering

Rom: Oslo

Deling av forskningsdata har mange fordeler. Samtidig er mange forskere usikre på hvilke data som kan deles, og på hvilke måter. Ikke minst gjelder dette forskningsdata med personopplysninger, som er regulert av flere lover og forskningsetiske retningslinjer. Denne veilederen er skrevet for forskere og forskerstøttepersonell, og har som mål å bidra til trygghet og felles forståelse om hvilke regler som gjelder. 

Forskningsdata i kvalitativ forskning er vanskelige å dele og gjenbruke. De er ofte samlet som bilder, lydopptak eller videoer, og inneholder personidentifiserende og kontekstsensitiv informasjon. I QualiFAIR-prosjektet ved Universitetet i Oslo har vi jobbet med å finne løsninger for å gjøre kvalitative data mer FAIR (Findable, Accessible, Interoperable, Reusable) på tvers av disipliner. Vi skal dele sentrale funn fra QualiFAIR-arbeidet samt konkrete anbefalinger for økt deling og gjenbruk av kvalitative data.

Innledere:

• Agata Bochynska, UiO/ QualiFAIR,
• Ane Møller Gabrielsen, (NTNU/RDA): veileder for persondata

• Forskerblikk på samfunnseffekter av forskning 

Rom: Romerike 

Hvordan kan vi studere og måle brede samfunnseffekter? Hva er forholdet mellom forsking og politikk? Professor Magnus Gulbrandsen ledet det tiårige forskningssenteret OSIRIS - Oslo Institute for Research on the Impact of Science. I dette foredraget gir han et forskerblikk på hva som skal til for at forskning skaper samfunnseffekter, og hvorfor impact-delen av søknader kan være problematisk. 

Innleder: 

• Magnus Gulbrandsen, TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo

• Journey of Progress - erfaringer fra OsloMet med et verktøy for å tenke sammen om veien til samfunnseffekt

Rom: Nord-Norge

Innledere:

• Nyheter fra EUs rammeprogram 

Rom: Sør-Norge

Horisont Europa 2021-2027 nærmere seg slutten, og Forskningsrådet er på plass for å gi en status for rammeprogrammet, hva som er i endring og hva som gjenstår av muligheter for norske forsknings- og innovasjonsaktører. Europakommisjonen la sommeren 2025 fram forslag til nytt Horisont Europa og Konkurranseevnefond for perioden (2028-34). Forhandlingene i EU og diskusjonene mellom interessentene pågår nå for fullt. Forskningsrådet gir en statusrapport for utviklingen i Brussel og inviterer til refleksjon om forberedelser og utfordringer på norsk side. 

Innledere:  

• Kunstnerisk utviklingsarbeid - Når kunstneriske ideer utfordrer institusjonelle rammer  

Rom: Oslo

Hva skjer når en ph.d.-stipendiat ber om produksjonsassistanse til en 18 timers nattkonsert i skogen i november? Eller en insisterer på å levere hele arbeidet sitt i kister, på papir? Når dansen krever lokaler som ikke finnes i området? De som jobber med kunstnerisk utviklingsarbeid utfordrer rammene for hva UH-institusjonene kan legge til rette for. Er det verdt det? Et utvalg kunstnere presenterer sine prosjekter og samtaler om temaet.  

Innledere:  

• Morten Qvenild, prorektor for FoU og formidling, NMH  
• Haguith Vicky Yakira, førsteamanuensis, UiS 

• Lump sum i EU-prosjekter: Hva er det og hvordan lykkes med det 

Rom: Romerike

I begynnelsen av Horisont Europa ble Lump Sum introdusert som en forenkling av prosjektfinansiering, og Europakommisjonen fortsetter å rulle den ut i stor skala. Cirka halvparten av midlene i arbeidsprogrammene for 2026-2027 er utlyst i form av lump sum.  

Denne sesjonen består av 2 deler. I del 1 vil vi gi en introduksjon til regelverket for lump sum finansiering. Vi vil gå gjennom de grunnleggende prinsippene, vilkårene i søkeprosessen og kravene til gjennomføringen av lump sum-prosjekter.  

I del 2 vil vi si litt om ulike perspektiver på lump sum finansering – i landskapet av involverte aktører. 

Deretter vil vi se på forutsetninger for og metoder som kan være nyttige for å lykkes med lump sum prosjekter: Hvilke muligheter gir lump sum, hva bør man være særlig oppmerksom på, og hvilke utfordringer gir lump sum? Finnes det metoder som kan være nyttige for å løse utfordringer som kan følge med lump sum? Dette vil bli belyst med utgangspunkt i prosjekters livssyklus – fra søknad til fullført prosjekt. 

Innledere:  

• Pål Simon Salita Pedersen, Legal & Financial NCP, Forskningsrådet 
• Inga Elizabeth Bruskeland, Legal & Financial NCP, Forskningsrådet 
• Per Inge Andresen. Seniorrådgiver, NTNU 

• Forskningsrådet svarer deg

Rom: Nordland

Medarbeidere i det sentrale prosjektoppfølgingstemaet i Forskningsrådet stiller på NARMA. Mellom 9 og 10 kan du komme innom og spørre oss om prosjektoppfølging: prosjektendringer og rapportering. Har du konkrete saker så ber vi deg ta med prosjektnummer, skjermbilder fra MittNettsted/Prosjekt og annen dokumentasjon så vi lettere kan svare deg.

Innledere:

• Elin Vikane, avdeling for investering og tilskuddsforvaltning, Norges forskningsråd
• Agnes Aune, avdeling for investering og tilskuddsforvaltning, Norges forskningsråd

• Prosjektøkonomi - nyheter fra Forskningsrådet 

Rom: Nord-Norge

Forskningsrådet innfører nytt søknadsskjema og samtidig en del nye retningslinjer for budsjett i søknad, regnskapsrapportering og utbetaling av tilskudd. Vi går dypere inn på nytt søknadsbudsjett, arbeidspakker og utmåling av støtte.  Forskningsrådet har avviklet «rundsumsats for forskertid» og vi diskuterer hvordan dette påvirker nye og pågående prosjekter.  

Forskningsrådet har også gjort endringer i retningslinjer for utbetaling, blant annet for utbetaling av gjennomstrømmingsmidler til samarbeidspartnere, har åpnet for «sentral fakturering» i UH-sektoren, og avviklet «ordre» som grunnlag for utbetaling av tilskudd på faktura.  

Innledere:  

• Kjell Jakobsen, spesialrådgiver Avdeling for regnskap og økonomistyring, Norges forskningsråd 
• Rune Schjølberg, spesialrådgiver Avdeling for investering og tilskuddsforvaltning, Norges forskningsråd 

• Samarbeid og erfaringsdeling for EU-rådgivere 

Rom: Sør-Norge

I denne sesjonen presenterer EU-rådgivernettverket. EU-rådgiverrollen i Norge er preget av stor variasjon, fra små miljøer med begrensede ressurser til store institusjoner med veletablerte støtteapparater. Nettopp enne bredden gjør behovet for samarbeid, deling og felles løsninger særlig viktig. 

Sesjonen vil ta utgangspunkt i et av nettverkets tidlige satsingsområder; pre-award-fasen og arbeidet med å utvikle en verktøykasse som kan støtte rådgivere på tvers av institusjoner og sektorer. Vi vil dele eksempler på eksisterende verktøy og arbeidsformer, og diskutere hvordan nasjonalt samarbeid kan styrkes i møte med endringer i kommende rammeprogram. 

Målet med sesjonen er å legge til rette for dialog og erfaringsutveksling, samt å få innspill til hvilke verktøy, ressurser og støttefunksjoner EU-rådgivere faktisk har behov for i hverdagen. Sesjonen er interaktiv og består av korte innledninger, etterfulgt av gruppearbeid og felles diskusjon. NARMAs tematiske nettverk er etablert med en varighet på tre år, og i løpet av denne perioden er målet å utvikle en felles verktøykasse som gjøres tilgjengelig for alle institusjoner i Norge. 

Format: 

• Introduksjon av nettverket og pågående arbeid 
• (Inger/Tom Espen om det nye rammeprogrammet eller annet tema?) 
• 2 korte eksempler på praksis/verktøy fra medlemsinstitusjoner (NINA og USN) 
• Strukturert gruppearbeid og plenumsdiskusjon til slutt 

GRUPPEARBEID 

1. Behov og prioriteringer 

Hvilke Pre-award-verktøy eller rutiner mangler du mest i din hverdag i dag, og hvorfor? 
(For eksempel maler, sjekklister, prosesser, støtte til nye utlysningstyper) 

2. Felles vs. lokalt ansvar 

Hva bør være felles, nasjonale løsninger for EU-rådgivere, og hva må fortsatt være institusjonsspesifikt? 
(Hva gir mest merverdi å gjøre sammen?) 

3. Fremtidige behov (her kan vi kanskje se litt fremover på nytt rammeprogram) 

Hvilke endringer i Horizon Europe og kommende rammeprogrammer opplever du allerede nå, og hva bør vi forberede oss på sammen? 
(Hva bør tas inn i en felles verktøykasse fremover?) 

Innledere:  

• Mary Anderson-Glenna, USN 
• Anette Havmo, NINA 

• Ansvarlig internasjonalt samarbeid i praksis: Dilemmadiskusjoner 

Rom: Oslo

Hvordan håndteres nye krav og retningslinjer til ansvoarlig internasjonalt forskningssamarbeid? Hvilken rolle kan forskningsadministrasjonen spille? I denne sesjonen presenteres tre caser som belyser ulike problemstillinger man kan møte på i internasjonale samarbeid. Publikum inviteres til å diskutere dilemmaer som kan oppstå, før vi får høre hvordan situasjonen ble håndtert og hvilke erfaringer man gjorde seg.  

Innledere:  

• Katrine Ore, Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo: Mottak av stipendiater med egenfinansiering fra rødlistede land  
• Miriam Kilano Khider, Fakultet for ingeniørvitenskap, NTNU: Eksportkontroll og forskriftsendringer – Hva gjør vi med eksisterende prosjekter? 
• Kristian Espelid, Forsknings- og innovasjonsavdelingen, Universitetet i Agder: PSTs varsellamper blinker i forkant av konferanse ved Universitetet i Agder 

• Reform av forskningsevaluering: Hva sier forskerne, og kan NOR-CAM internasjonaliseres?

Rom: Romerike

Hva vektlegges når forskere og forskning vurderes, og hva bør vektlegges? Flere initiativ og reformer de senere år har hatt mål om å redusere ensidig fokusering på publisering i vitenskapelige tidsskrifter og bruk av kvantitative indikatorer i vurderinger, og øke bredden i hva som vektlegges i vurderinger, f.eks. mer vekt på undervisning, formidling, teamarbeid, samfunnsengasjement og innovasjon. Dette er en del av en aktiv internasjonal bevegelse gjennom Coalition for Advancing Research Assessment (CoARA) og hvor Norge har vært aktiv gjennom arbeidet med NOR-CAM (Norwegian Career Assessment Matrix).  

I denne sesjonen presenteres de første resultatene fra forskningsprosjektet NyEval (New ways of evaluating research and researchers. CoARA in the Norwegian research system) hvor NIFU undersøker drivere og barrierer for reformer av hvordan forskere og forskning vurderes. Konkret presenteres resultater fra en spørreundersøkelse som har gått til 20 000 vitenskapelige ansatte ved alle norske universiteter sommeren 2025. Hva vektlegger vitenskapelige ansatte når de vurderer (andres) søknader om fast vitenskapelig stilling og opprykk, og hva de forventer vektlagt når de selv søker, og hva mener de bør vektlegges i disse vurderingene. Bør for eksempel vitenskapelige publikasjoner telle mer eller mindre enn i dag, og bør aktiviteter som innovasjon, formidling og undervisning tillegges større betydning enn i dag? Resultatene viser tydelige fagforskjeller i hvilke endringer vitenskapelige ansatte ønsker i vurderingsprosessene. 

Innledere: 

• Liv Langfeldt, forsker 1, NIFU 
• Ida Svege, forsker 2, NIFU (tbc) 
• Ingvild Reymert, Instituttleder OsloMet og forsker 2, NIFU (tbc) 

• Åpen forskning: Nettverk for diamantpublisering

Rom: Nordland

Publisering uten lese- og forfattergybyr, såkalt diamant åpen tilgang, fremheves av flere som en måte å håndtere mange utfordringer med vitenskapelig publisering.

Norske UH-bibliotek har i en årrekke tilbudt diamantpubliseringstjenester, som et svar på forskernes og samfunnets behov. Bibliotekene tilstreber god teknisk kvalitett for tjenestene og forskerne gjør sitt beste for å utvikle tidsskriftene på faglig plan. Dette arbeidet utføres imidlertid med begrensede budsjetter og personalressurser, både i bibliotekene og i tidsskriftredaksjonene.

I Norsk nettverk for diamantpublisering (som hovedsakelig består av publiseringstjenesteforvaltere) ser vi på hvordan bibliotekene kan yte bedre tjenester i lys av disse utfordringene. Per i dag arbeider vi mot en samkjøring av arbeidsmåter, retningslinjer og tekniske standarder. Nettverket ser også på hvordan bibliotekene kan effektivisere tjenestedrift ved å utføre oppgaver på tvers av institusjonene.

I løpet av én times lang interaktiv sesjon ønsker vi å presentere hvordan vi arbeider, og samtidig sanke erfaringer fra andre nettverk og lignende tiltak, som vi kan ta med oss i det videre arbeidet. Kom til sesjonen og hjelp oss å styrke institusjonell diamantpublisering!

Innledere:

• Aysa Ekanger, seniorrådgiver i forsknings- og publiseringsstøtte, UiT Norges arktiske universitet
• Anne-Inger Hellekjær, hovedbibliotekar, OsloMet - Storbyuniversitetet

• 18. mars (11:45 – 13:00): Hva nå, KI?

Rom: Norgessalen

Innledere:

• Aleksander Refsum Jensenius, leder for MishMash Senter for KI og kreativitet, UiO 
• Ida Jahr, nestleder for MishMash Senter for KI og kreativitet, INN 

**Etter endt plenumsesjon vil det bli servert lunsj kl 13:00