• 17. mars (10:00 – 11:30): Universitetenes samfunnsrolle i en ny geopolitisk virkelighet

Rom: Norgessalen 

Temaet for åpningen av konferansen vil være utfordringene for kunnskapsproduksjonen i lys av ny geopolitikk, politisk polarisering og svekket tillit til kunnskap og forskning. Hvordan kan kunnskapsinstitusjonene bidra til å opprettholde og videreutvikle demokratiet i en tid med økt skepsis til vitenskapelig praksis og metode? Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland vil åpne konferansen med tittelen «Hva betyr universitetene og høyskolene for det norske demokratiet?» Professor Chris Brink vil snakke om universitetenes og kunnskapens rolle i et åpent og demokratisk samfunn. Excellence er nødvendig, men ikke nok. «What are universities good for, ikke bare what are universities good at?» Mari Sundli Tveit, direktør i Forskningsrådet, vil snakke om «Hvilken rolle spiller forskningsrådene i Europa (og globalt) til å styrke politisk uavhengig kunnskapsproduksjon?» 

I tillegg er Robert Egnell, rektor ved Forsvarshögskolan i Stockholm, invitert til å snakke om: «Universitetene som del av totalforsvaret i den nye geopolitikken» 

Innledere:

• Sigrun Aasland, Forsknings- og høyere utdanningsminister
• Chris Brink, professor em., University of Newcastle
• Mari Sundli Tveit, direktør, Forskningsrådet
• Robert Egnell, rektor, Forsvarshögskolan i Stockholm

• 18. mars (11:45 – 13:00): Hva nå, KI?

• Hvordan jobber fageksperter med vurdering av søknader

Rom: Nord-Norge

• Hvordan minimere risiko i internasjonale forskningssamarbeid?

Rom: Sør-Norge 

Forskningssikkerhet er i EU-sammenheng forstått som å forutse og håndtere risiko knyttet til uønsket overføring av kunnskap og teknologi som kan skade vår nasjonale eller økonomiske sikkerhet, påvirkning på forskning og innovasjon eller brudd på forskningsetikk/-integritet hvor kunnskap og teknologi brukes til å underminere sentrale samfunnsverdier. 

Fra 2025 kontraktsfestet Forskningsrådet at forskningssikkerhet skal ivaretas i prosjekter og samarbeid de finansierer. Hvordan definerer de forskningssikkerhet og hvordan vurderes dette kriteriet i praksis? Hva forventer de av institusjonene, og hva kan gå galt? 

Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) jobber med risikovurderinger (sårbarhet, verdi og tiltak). Hva bør og kan UH-sektoren gjøre i forhold til sikkerhet ved ansettelser og risikovurderinger ved forskningssamarbeid med utenlandske partnere? Hvordan jobbe med beskyttelse av verdier (inkl. IT-sikkerhet og personvern) og er det nødvendig med en kulturendring i sektoren? 

Innledere: 

• Jon Øygarden Flæten, Forskningsrådet 
• NN, Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) (tbc) 

• Globalt samarbeid: Hvordan norske universiteter posisjonerer seg for partnerskap med lav- og mellominntektsland

Rom: Oslo

• Forskningsadministrasjon som strategisk aktør i omstilling

Rom: Romerike 

Hvilken rolle kan forskningsrådgivere ha i strategisk utvikling og omstilling? 

Hvordan kan fagstab og forskningsadministrasjon samspille for å gjøre strategiske prioriteringer og håndtere dilemmaer. Hvordan kan Forskningsadministrasjon bidra i strategiutvikling ved en forskningsenhet? Hvordan jobbe langsiktig, velge de gode pengene foran de mange, og hvor viktig er det at faglig ledelse vet hva det koster å få hest til jul? 

I sesjonen blir det presentert en helhetlig modell for strategisk porteføljeledelse for en faglig enhet (typisk: fakultet, institutt, senter) hvor hovedpoenget er hvordan faglig ledelse og forskningsadministrasjon bør samarbeide om utvikling av en enhets faglige ambisjoner, forskningsstrategi og plan for konkret gjennomføring i samspill med faglig stab. 

Etter innledning legges det opp til interaktivt gruppearbeid. 

Innleder: 

• Ragnar Lie, Seniorrådgiver, Universitets- og Høgskolerådet

• Hvordan bruke publiseringsinformasjon i strategiske vurderinger – fokus på NVA og forskningsbibliometri

Rom: Nord-Norge

Innledere: 

• Bror-Magnus Strand, NIFU
• Dag Aksnes, NIFU

• Forskningssikkerhet – fra ledelse til handling 

Rom: Sør-Norge

Det geopolitiske bildet aktualiserer sikkerhetsspørsmål knyttet til forskning, herunder kunnskapsoverføring, påvirkningsoperasjoner og misbruk av forskning til å undergrave demokratiske prosesser. Et godt ledelsessystem for forskningssikkerhet involverer mange ulike roller og ansvarslinjer ved institusjonene. Hvordan kan dette arbeidet organiseres? Hvor er funksjoner plassert, hvilket mandat ligger til grunn, hvordan prioriteres ressurser og hvordan involveres fagmiljøene i håndtering, støtte og utvikling av verktøy? 

Innledere:  

• Elisabeth Leithe Eriksen, Helsefak, Universitetet i Tromsø: Fra et godt ledelsessystem til en håndgripelig forskningsstøtte: Hvordan få ideen om risikobasert forskning til å slå rot? 
• Kristian Espelid, Universitetet i Agder: Et helthetlig ledelsessystem under utvikling  

• Åpen forskning: Brukermedvirkning i forskning

Rom: Oslo

Innledere:

• Jaina Lassila, Kreftforeningen
• Marianne Aastebøl Minge, Kreftforeningen

• Hva skal til for å lykkes med sosial innovasjon?

Rom: Romerike

• Hvordan bruke publiseringsinformasjon i strategiske vurderinger – fokus på NVA og forskningsbibliometri

Rom: Nord-Norge

• KI

Rom: Sør-Norge

• Hvorfor går det galt? Årsaker til uredelighet i forskning

Rom: Oslo

Fra å fokusere på enkelttilfeller og individuelle årsaker til uredelighet, har det de siste årene blitt forsket mer på sosiale og organisatoriske årsaker til uetisk forskning. I denne sesjonen vil vi se hva vi kan lære fra slik forskning, slik at vi bedre kan forebygge uredelighet.    

Innledere: 

kommer 

• Forskerblikk på samfunnseffekter av forskning

Rom: Romerike

Hvordan kan vi studere og måle brede samfunnseffekter? Hva er forholdet mellom forsking og politikk? Professor Magnus Gulbrandsen ledet det tiårige forskningssenteret OSIRIS - Oslo Institute for Research on the Impact of Science. I dette foredraget gir han et forskerblikk på hva som skal til for at forskning skaper samfunnseffekter, og hvorfor impact-delen av søknader kan være problematisk. 

Innleder: 

• Magnus Gulbrandsen, TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo

• Oppdatering av BOA-reglementet

Rom: Nord-Norge

• Hvordan kan vi sikre ansvarlig og etisk bruk av KI i forskning?

Rom: Sør-Norge

Utviklingen av KI reiser mange forskingsetiske spørsmål og kan få store konsekvenser for forskning, mennesker og samfunn og natur. Det kan forandre selve forskningen og kriterier for god vitenskapelig praksis, og det kan true grunnleggende verdier som sannhet, menneskeverd og demokrati. I denne sesjonen vil vi få en presentasjon av en oppdatert veileder og en ny antologi fra De nasjonale forskningsetiske komitéene som belyser disse problemstillingene. 

Innledere: 

• Vidar Enebakk, sekretariatsleder ved de nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) 
• Thomas Østerhaug, sekretariatsleder ved de nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) 

• Åpen forskning: Forskningsdatahåndtering

Rom: Oslo

• Effektfortellinger (impact narratives) i forskningssøknader

Rom: Romerike

• Forskningsrådets nye budsjettmodell, regnskapsrapportering

Rom: Nord-Norge

• Forskningsfinansiering – preaward

Rom: Sør-Norge

• Kunstnerisk utviklingsarbeid – Når kunstneriske ideer utfordrer institusjonelle rammer

Rom: Oslo

• En ny æra (ERA) for forskningsadministrasjon

Rom: Romerike

Bli med på en sesjon om den strategiske fremtiden for vår profesjon. Vi har invitert sentrale aktører fra EU-kommisjonen, EARMA og Kunnskapsdepartementet for å diskutere forskningsstøtte og administrasjon som en anerkjent, kompetent og sentral strategisk infrastruktur for forskning og innovasjon. 

EU har lansert en ny æra for forskningsstøtte gjennom sin ERA Policy Agenda 2025–2027, «A new ERA for research management». Hør en koordinator ERA-tiltaket ved EU-kommisjonen forklare visjonene og de nye initiativene som vil forme vår arbeidshverdag. 

EARMAs direktør skal fortelle om landskapet og hvordan visjoner blir operasjonalisert. Samtidig blir Norge og NARMA-modellen fremmet internasjonalt som et forbilde. Vi har også invitert representant fra KD for å fortelle om hvordan Norge fortsetter å bidra i denne sammenheng, nasjonalt og europeisk. 

I denne sesjonen får du innsikt i EUs politikk, Norges strategiske rolle og inspirasjon til å styrke verdien av forskningsadministrasjon ved din institusjon. Bli med på å forme fremtiden for profesjonen! 

Innledere: 

• Anna Seip EC policy officer, Europakommisjonen 
• Nik Claesen admin dir for EARMA (digitalt) 
• NN, Kunnskapsdepartementet (TBC)

• Økonomi i EU-prosjekter – fokus på Lump sum

Rom: Nord-Norge

• Ansvarlig internasjonalt samarbeid i praksis: dilemmadiskusjoner

Rom: Sør-Norge

Hvordan håndteres nye krav og retningslinjer til ansvarlig internasjonalt forskningssamarbeid? Hvilken rolle kan forskningsadministrasjonen spille? I denne sesjonen presenteres tre caser som belyser ulike problemstillinger man kan møte på i internasjonale samarbeid. Publikum inviteres til å diskutere dilemmaer som kan oppstå, før vi får høre hvordan situasjonen ble håndtert og hvilke erfaringer man gjorde seg.  

Innledere:  

• Katrine Ore, Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo: Mottak av stipendiat fra Kina med egenfinansiering  
• Astrid Vigtil/NN, Fakultet for ingeniørvitenskap, NTNU: Case kommer  
• Kristian Espelid, Universitetet i Agder: PSTs varsellamper blinker i forkant av konferanse ved Universitetet i Agder 

• Åpen forskning: Nettverk for diamantpublisering

Rom: Oslo

• Reform av forskningsevaluering: Hva sier forskerne, og kan NOR-CAM internasjonaliseres?

Rom: Romerike

Hva vektlegges når forskere og forskning vurderes, og hva bør vektlegges? Flere initiativ og reformer de senere år har hatt mål om å redusere ensidig fokusering på publisering i vitenskapelige tidsskrifter og bruk av kvantitative indikatorer i vurderinger, og øke bredden i hva som vektlegges i vurderinger, f.eks. mer vekt på undervisning, formidling, teamarbeid, samfunnsengasjement og innovasjon. Dette er en del av en aktiv internasjonal bevegelse gjennom Coalition for Advancing Research Assessment (CoARA) og hvor Norge har vært aktiv gjennom arbeidet med NOR-CAM (Norwegian Career Assessment Matrix).  

I denne sesjonen presenteres de første resultatene fra forskningsprosjektet NyEval (New ways of evaluating research and researchers. CoARA in the Norwegian research system) hvor NIFU undersøker drivere og barrierer for reformer av hvordan forskere og forskning vurderes. Konkret presenteres resultater fra en spørreundersøkelse som har gått til 20 000 vitenskapelige ansatte ved alle norske universiteter sommeren 2025. Hva vektlegger vitenskapelige ansatte når de vurderer (andres) søknader om fast vitenskapelig stilling og opprykk, og hva de forventer vektlagt når de selv søker, og hva mener de bør vektlegges i disse vurderingene. Bør for eksempel vitenskapelige publikasjoner telle mer eller mindre enn i dag, og bør aktiviteter som innovasjon, formidling og undervisning tillegges større betydning enn i dag? Resultatene viser tydelige fagforskjeller i hvilke endringer vitenskapelige ansatte ønsker i vurderingsprosessene. 

Innledere: 

• Liv Langfeldt, forsker 1, NIFU 
• Ida Svege, forsker 2, NIFU (tbc) 
• Ingvild Reymert, Instituttleder OsloMet og forsker 2, NIFU (tbc)