• 17. mars (10:00 – 11:30): Universitetenes samfunnsrolle i en ny geopolitisk virkelighet

Rom: Norgessalen 

Temaet for åpningen av konferansen vil være utfordringene for kunnskapsproduksjonen i lys av ny geopolitikk, politisk polarisering og svekket tillit til kunnskap og forskning. Hvordan kan kunnskapsinstitusjonene bidra til å opprettholde og videreutvikle demokratiet i en tid med økt skepsis til vitenskapelig praksis og metode? Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland vil åpne konferansen med tittelen «Hva betyr universitetene og høyskolene for det norske demokratiet?» Professor Chris Brink vil snakke om universitetenes og kunnskapens rolle i et åpent og demokratisk samfunn. Excellence er nødvendig, men ikke nok. «What are universities good for, ikke bare what are universities good at?» Mari Sundli Tveit, direktør i Forskningsrådet, vil snakke om «Hvilken rolle spiller forskningsrådene i Europa (og globalt) til å styrke politisk uavhengig kunnskapsproduksjon?» 

I tillegg er Robert Egnell, rektor ved Forsvarshögskolan i Stockholm, invitert til å snakke om: «Universitetene som del av totalforsvaret i den nye geopolitikken» 

Innledere:

• Sigrun Aasland, Forsknings- og høyere utdanningsminister
• Chris Brink, professor em., University of Newcastle
• Mari Sundli Tveit, direktør, Forskningsrådet
• Robert Egnell, rektor, Forsvarshögskolan i Stockholm

• 18. mars (11:45 – 13:00): Hva nå, KI?

Innledere:

• Aleksander Refsum Jensenius, UiO
• Ida Jahr, INN

• Hvordan jobber fageksperter med vurdering av søknader

Rom: Nord-Norge

• Hvordan minimere risiko i internasjonale forskningssamarbeid?

Rom: Sør-Norge 

Forskningssikkerhet er i EU-sammenheng forstått som å forutse og håndtere risiko knyttet til uønsket overføring av kunnskap og teknologi som kan skade vår nasjonale eller økonomiske sikkerhet, påvirkning på forskning og innovasjon eller brudd på forskningsetikk/-integritet hvor kunnskap og teknologi brukes til å underminere sentrale samfunnsverdier. 

Fra 2025 kontraktsfestet Forskningsrådet at forskningssikkerhet skal ivaretas i prosjekter og samarbeid de finansierer. Hvordan definerer de forskningssikkerhet og hvordan vurderes dette kriteriet i praksis? Hva forventer de av institusjonene, og hva kan gå galt? 

Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) jobber med risikovurderinger (sårbarhet, verdi og tiltak). Hva bør og kan UH-sektoren gjøre i forhold til sikkerhet ved ansettelser og risikovurderinger ved forskningssamarbeid med utenlandske partnere? Hvordan jobbe med beskyttelse av verdier (inkl. IT-sikkerhet og personvern) og er det nødvendig med en kulturendring i sektoren? 

Innledere: 

• Jon Øygarden Flæten, Forskningsrådet 
• NN, Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) (tbc) 

• Hvorfor går det galt? Årsaker til uredelighet i forskning

Rom: Oslo

Fra å fokusere på enkelttilfeller og individuelle årsaker til uredelighet, har det de siste årene blitt forsket mer på sosiale og organisatoriske årsaker til uetisk forskning. I denne sesjonen vil vi se hva vi kan lære fra slik forskning, slik at vi bedre kan forebygge uredelighet.    

Innledere: 

• Ellen-Marie Forsberg, prorektor forskning HiØ
• Rosemarie de La Cruz Bernabe, professor UiO (deltar digitalt)

• Forskningsadministrasjon som strategisk aktør i omstilling

Rom: Romerike 

Hvilken rolle kan forskningsrådgivere ha i strategisk utvikling og omstilling? 

Hvordan kan fagstab og forskningsadministrasjon samspille for å gjøre strategiske prioriteringer og håndtere dilemmaer. Hvordan kan Forskningsadministrasjon bidra i strategiutvikling ved en forskningsenhet? Hvordan jobbe langsiktig, velge de gode pengene foran de mange, og hvor viktig er det at faglig ledelse vet hva det koster å få hest til jul? 

I sesjonen blir det presentert en helhetlig modell for strategisk porteføljeledelse for en faglig enhet (typisk: fakultet, institutt, senter) hvor hovedpoenget er hvordan faglig ledelse og forskningsadministrasjon bør samarbeide om utvikling av en enhets faglige ambisjoner, forskningsstrategi og plan for konkret gjennomføring i samspill med faglig stab. 

Etter innledning legges det opp til interaktivt gruppearbeid. 

Innleder: 

• Ragnar Lie, Seniorrådgiver, Universitets- og Høgskolerådet

• Forskningsrådets nye søknadsportal – ny prosjektbeskrivelse, CV og vurderingsprosess  

Rom: Nord-Norge

Innledere: 

• Forskningssikkerhet – fra ledelse til handling 

Rom: Sør-Norge

Det geopolitiske bildet aktualiserer sikkerhetsspørsmål knyttet til forskning, herunder kunnskapsoverføring, påvirkningsoperasjoner og misbruk av forskning til å undergrave demokratiske prosesser. Et godt ledelsessystem for forskningssikkerhet involverer mange ulike roller og ansvarslinjer ved institusjonene. Hvordan kan dette arbeidet organiseres? Hvor er funksjoner plassert, hvilket mandat ligger til grunn, hvordan prioriteres ressurser og hvordan involveres fagmiljøene i håndtering, støtte og utvikling av verktøy? 

Innledere:  

• Elisabeth Leithe Eriksen, Helsefak, Universitetet i Tromsø: Fra et godt ledelsessystem til en håndgripelig forskningsstøtte: Hvordan få ideen om risikobasert forskning til å slå rot? 
• Kristian Espelid, Universitetet i Agder: Et helthetlig ledelsessystem under utvikling  

• God brukermedvirkning i forskning – erfaringer, eksempler og nye perspektiver

Rom: Oslo

Brukermedvirkning er en viktig faktor for å sikre relevans og økt nytteverdi i forskningen. I denne sesjonen ser vi nærmere på hvordan brukermedvirkning vurderes i EU-prosjekter og hvilke erfaringer forskere har med å involvere brukere i forskningsprosesser. Vi avslutter med en panelsamtale om utfordringer, løsninger og hvordan vi kan styrke samarbeidet mellom forskere, brukere og forskningsadministrasjon.

Innledere:

• Jaina Lassila, Kreftforeningen
• Marianne Aastebøl Minge, Kreftforeningen

• En ny æra (ERA) for forskningsadministrasjon

Rom: Romerike

Bli med på en sesjon om den strategiske fremtiden for vår profesjon. Vi har invitert sentrale aktører fra EU-kommisjonen, EARMA og Kunnskapsdepartementet for å diskutere forskningsstøtte og administrasjon som en anerkjent, kompetent og sentral strategisk infrastruktur for forskning og innovasjon. 

EU har lansert en ny æra for forskningsstøtte gjennom sin ERA Policy Agenda 2025–2027, «A new ERA for research management». Hør en koordinator ERA-tiltaket ved EU-kommisjonen forklare visjonene og de nye initiativene som vil forme vår arbeidshverdag. 

EARMAs direktør skal fortelle om landskapet og hvordan visjoner blir operasjonalisert. Samtidig blir Norge og NARMA-modellen fremmet internasjonalt som et forbilde. Vi har også invitert representant fra KD for å fortelle om hvordan Norge fortsetter å bidra i denne sammenheng, nasjonalt og europeisk. 

I denne sesjonen får du innsikt i EUs politikk, Norges strategiske rolle og inspirasjon til å styrke verdien av forskningsadministrasjon ved din institusjon. Bli med på å forme fremtiden for profesjonen! 

Innledere: 

• Anna Seip EC policy officer, Europakommisjonen 
• Nik Claesen admin dir for EARMA (digitalt) 
• NN, Kunnskapsdepartementet (TBC)

• Hvordan bruke publiseringsinformasjon i strategiske vurderinger – fokus på NVA og forskningsbibliometri

Rom: Nord-Norge

• KI

Rom: Sør-Norge

• Global Collaboration: How Norwegian Universities are Positioning Themselves for Partnerships with LMIC Institutions

Rom: Oslo

Sesjonen vil være på norsk.

Low- and middle-income countries (LMICs) represent the majority of the world's population and are central to solving global challenges. Norwegian universities and research institutes increasingly recognize this, yet they are affected by cuts to targeted programs and international mobility funding. At the same time, new opportunities are emerging within mainstream research frameworks, such as Horizon Europe and other competitive calls.

In response, institutions are developing new strategies for global engagement. NTNU has launched as South strategy, SINTEF has introduced a corporate LMIC initiative, UIB is focusing on Global Challenges, and UiO has relaunched its Center for Global Sustainability. This session explores how Norwegian institutions are positioning themselves to collaborate more effectively with LMIC partners in a rapidly evolving global research and funding landscape. It explores questions such as:

• How can LMIC collaboration be embedded into institutional strategies and research priorities?
• How can researchers be supported in navigating complex and shifting funding landscapes?
• How can universities build internal coordination across faculties and units to prevent fragmentation?
• How can cross-institutional learning, coordination and collaboration be facilitated effectively?

Innledere:

• Hilde Refstie, NTNU
• Elin Yli Dvergsdal, NTNU

Deltakere paneldebatt:

• Nils Gunnar Songstad, UiB
• Kjersti Hasfjord, SINTEF
• Tendai Chella Bengtsson, NMBU
• Cindy Horst, PRIO
• Katerini Storeng, UiO

• Hva skal til for å lykkes med sosial innovasjon?

Rom: Romerike

Rapporten Ta forskning i bruk! - sosial innovasjon for det bedre peker på viktige utfordringer for universitetene og innovasjonsøkosystemet for at mer av forskningen skal tas i bruk som blant annet rolleavklaring, kultur og finansiering. 

Paneldebatt med UHR Innovasjon, virkemiddelapparatet og andre sentrale aktører i innovasjonsøkosystemet for diskusjon om utfordringer og muligheter ved gevinstrealisering av sosial innovasjon. 

Innledere:

• Gøril Hannås, Viserektor og samfunnskontakt UiA /nestleder UHR Innovasjon 
• Trude Nergård-Nilssen, UiT og Grunnlegger av Literate AS 
• Anne Kjersti Fahlvik, Områdedirektør for innovasjon i næringsliv og offentlig sektor, Forskningsrådet
• Une Tangen, Seniorrådgiver, Innovasjon og innsikt, KS

• Oppdatering av BOA-reglementet

Rom: Nord-Norge

Kunnskapsdepartementet (KD) has igangsatt et arbeid med oppdatering av BOA-reglementet. Formålet med oppdateringen er å tilpasse reglementet til ny UH-lov med mindre tekniske justeringer, samt gjøre reglementet mer leservennlig og forenkle/rydde i begrepsbruk. Dessuten er planen å inkludere omtale av forskningsinfrastruktur (leiested) i reglementet.

I denne sesjonen vil det bli gitt en orientering om det pågående arbeidet og veien videre til endelig fastsettelse.

Innledere:

• Hvordan kan vi sikre ansvarlig og etisk bruk av KI i forskning?

Rom: Sør-Norge

Utviklingen av KI reiser mange forskingsetiske spørsmål og kan få store konsekvenser for forskning, mennesker og samfunn og natur. Det kan forandre selve forskningen og kriterier for god vitenskapelig praksis, og det kan true grunnleggende verdier som sannhet, menneskeverd og demokrati. I denne sesjonen vil vi få en presentasjon av en oppdatert veileder og en ny antologi fra De nasjonale forskningsetiske komitéene som belyser disse problemstillingene. 

Innledere: 

• Vidar Enebakk, sekretariatsleder ved de nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) 
• Thomas Østerhaug, sekretariatsleder ved de nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) 

• Åpen forskning: Forskningsdatahåndtering

Rom: Oslo

Deling av forskningsdata har mange fordeler. Samtidig er mange forskere usikre på hvilke data som kan deles, og på hvilke måter. Ikke minst gjelder dette forskningsdata med personopplysninger, som er regulert av flere lover og forskningsetiske retningslinjer. Denne veilederen er skrevet for forskere og forskerstøttepersonell, og har som mål å bidra til trygghet og felles forståelse om hvilke regler som gjelder. 

Forskningsdata i kvalitativ forskning er vanskelige å dele og gjenbruke. De er ofte samlet som bilder, lydopptak eller videoer, og inneholder personidentifiserende og kontekstsensitiv informasjon. I QualiFAIR-prosjektet ved Universitetet i Oslo har vi jobbet med å finne løsninger for å gjøre kvalitative data mer FAIR (Findable, Accessible, Interoperable, Reusable) på tvers av disipliner. Vi skal dele sentrale funn fra QualiFAIR-arbeidet samt konkrete anbefalinger for økt deling og gjenbruk av kvalitative data.

Innledere:

• Agata Bochynska, UiO/ QualiFAIR,
• Ane Møller Gabrielsen, (NTNU/RDA)

• Forskerblikk på samfunnseffekter av forskning 

Rom: Romerike 

Hvordan kan vi studere og måle brede samfunnseffekter? Hva er forholdet mellom forsking og politikk? Professor Magnus Gulbrandsen ledet det tiårige forskningssenteret OSIRIS - Oslo Institute for Research on the Impact of Science. I dette foredraget gir han et forskerblikk på hva som skal til for at forskning skaper samfunnseffekter, og hvorfor impact-delen av søknader kan være problematisk. 

Innleder: 

Magnus Gulbrandsen, TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo

• Forskningsrådets nye budsjettmodell, regnskapsrapportering

Rom: Nord-Norge

• Pre-award - begrensninger og muligheter i et endret landskap

Rom: Sør-Norge

I denne sesjonen presenterer EU-rådgivernettverket. EU-rådgiverrollen i Norge er preget av stor variasjon, fra små miljøer med begrensede ressurser til store institusjoner med veletablerte støtteapparater. Nettopp enne bredden gjør behovet for samarbeid, deling og felles løsninger særlig viktig.

Sesjonen vil ta utgangspunkt i et av nettverkets tidlige satsingsområder; pre-award-fasen og arbeidet med å utvikle en verktøykasse som kan støtte rådgivere på tvers av institusjoner og sektorer. Vi vil dele eksempler på eksisterende verktøy og arbeidsformer, og diskutere hvordan nasjonalt samarbeid kan styrkes i møte med endringer i kommende rammeprogram.

Målet med sesjonen er å legge til rette for dialog og erfaringsutveksling, samt å få innspill til hvilke verktøy, ressurser og støttefunksjoner EU-rådgivere faktisk har behov for i hverdagen. Sesjonen er interaktiv og består av korte innledninger, etterfulgt av gruppearbeid og felles diskusjon. NARMAs tematiske nettverk er etablert med en varighet på tre år, og i løpet av denne perioden er målet å utvikle en felles verktøykasse som gjøres tilgjengelig for alle institusjoner i Norge.

Format:

• Introduksjon av nettverket og pågående arbeid
• (Inger/Tom Espen om det nye rammeprogrammet eller annet tema?)
• 2 korte eksempler på praksis/verktøy fra medlemsinstitusjoner (NINA og USN)
• Strukturert gruppearbeid og plenumsdiskusjon til slutt

GRUPPEARBEID

1. Behov og prioriteringer

Hvilke Pre-award-verktøy eller rutiner mangler du mest i din hverdag i dag, og hvorfor?
(For eksempel maler, sjekklister, prosesser, støtte til nye utlysningstyper)

2. Felles vs. lokalt ansvar

Hva bør være felles, nasjonale løsninger for EU-rådgivere, og hva må fortsatt være institusjonsspesifikt?
(Hva gir mest merverdi å gjøre sammen?)

3. Fremtidige behov (her kan vi kanskje se litt fremover på nytt rammeprogram)

Hvilke endringer i Horizon Europe og kommende rammeprogrammer opplever du allerede nå, og hva bør vi forberede oss på sammen?
(Hva bør tas inn i en felles verktøykasse fremover?)

Innledere: 

• Mary Anderson-Glenna, USN
• Anette Havmo, NINA

• Kunstnerisk utviklingsarbeid – Når kunstneriske ideer utfordrer institusjonelle rammer

Rom: Oslo

Hva skjer når en ph.d.-stipendiat ber om produksjonsassistanse til en 18 timers nattkonsert i skogen i november? Eller en insisterer på å levere hele arbeidet sitt i kister, på papir? Når dansen krever lokaler som ikke finnes i området? De som jobber med kunstnerisk utviklingsarbeid utfordrer rammene for hva UH-institusjonene kan legge til rette for. Er det verdt det? Et utvalg kunstnere presenterer sine prosjekter og samtaler om temaet.  

Innledere: 

• Morten Qvenild, prorektor for FoU og formidling, NMH 
• Haguith Vicky Yakira, førsteamanuensis, UiS

• Effektfortellinger (impact narratives) i forskningssøknader

Rom: Romerike

Innledere:

• Økonomi i EU-prosjekter – fokus på Lump sum

Rom: Nord-Norge

• Ansvarlig internasjonalt samarbeid i praksis: dilemmadiskusjoner

Rom: Sør-Norge

Hvordan håndteres nye krav og retningslinjer til ansvarlig internasjonalt forskningssamarbeid? Hvilken rolle kan forskningsadministrasjonen spille? I denne sesjonen presenteres tre caser som belyser ulike problemstillinger man kan møte på i internasjonale samarbeid. Publikum inviteres til å diskutere dilemmaer som kan oppstå, før vi får høre hvordan situasjonen ble håndtert og hvilke erfaringer man gjorde seg.  

Innledere:  

• Katrine Ore, Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo: Mottak av stipendiat fra Kina med egenfinansiering  
• Astrid Vigtil/NN, Fakultet for ingeniørvitenskap, NTNU: Case kommer  
• Kristian Espelid, Universitetet i Agder: PSTs varsellamper blinker i forkant av konferanse ved Universitetet i Agder 

• Åpen forskning: Nettverk for diamantpublisering

Rom: Oslo

• Reform av forskningsevaluering: Hva sier forskerne, og kan NOR-CAM internasjonaliseres?

Rom: Romerike

Hva vektlegges når forskere og forskning vurderes, og hva bør vektlegges? Flere initiativ og reformer de senere år har hatt mål om å redusere ensidig fokusering på publisering i vitenskapelige tidsskrifter og bruk av kvantitative indikatorer i vurderinger, og øke bredden i hva som vektlegges i vurderinger, f.eks. mer vekt på undervisning, formidling, teamarbeid, samfunnsengasjement og innovasjon. Dette er en del av en aktiv internasjonal bevegelse gjennom Coalition for Advancing Research Assessment (CoARA) og hvor Norge har vært aktiv gjennom arbeidet med NOR-CAM (Norwegian Career Assessment Matrix).  

I denne sesjonen presenteres de første resultatene fra forskningsprosjektet NyEval (New ways of evaluating research and researchers. CoARA in the Norwegian research system) hvor NIFU undersøker drivere og barrierer for reformer av hvordan forskere og forskning vurderes. Konkret presenteres resultater fra en spørreundersøkelse som har gått til 20 000 vitenskapelige ansatte ved alle norske universiteter sommeren 2025. Hva vektlegger vitenskapelige ansatte når de vurderer (andres) søknader om fast vitenskapelig stilling og opprykk, og hva de forventer vektlagt når de selv søker, og hva mener de bør vektlegges i disse vurderingene. Bør for eksempel vitenskapelige publikasjoner telle mer eller mindre enn i dag, og bør aktiviteter som innovasjon, formidling og undervisning tillegges større betydning enn i dag? Resultatene viser tydelige fagforskjeller i hvilke endringer vitenskapelige ansatte ønsker i vurderingsprosessene. 

Innledere: 

• Liv Langfeldt, forsker 1, NIFU 
• Ida Svege, forsker 2, NIFU (tbc) 
• Ingvild Reymert, Instituttleder OsloMet og forsker 2, NIFU (tbc)