(Likestillings- og diskrimineringsloven § 6)

Diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene er forbudt. Med etnisitet menes blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk.

Direkte forskjellsbehandling/direkte diskriminering: at en person behandles dårligere enn andre blir, har blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon på grunn av forholdene beskrevet ovenfor. For eksempel: Arbeidsgiver trekker tilbake tilbudet om forfremmelse når en kvinne blir gravid. Eller en søker med utenlandskklingende navn ikke kalles inn til jobbintervju, selv om personen er like kvalifisert som de som kalles inn.

Indirekte forskjellsbehandling/indirekte diskriminering: enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som vil stille personer dårligere enn andre, på grunn av forholdene beskrevet ovenfor. Eksempel: Krav til norskkunnskaper til en stilling der det ikke er nødvendig, eller forbud mot parkering ved arbeidsplassen der det vil være mulig å tillate dette (kan skape utfordringer for bevegelseshemmede).

Sammensatt diskriminering: er diskriminering som skjer basert på flere eller er en kombinasjon av flere diskrimineringsgrunnlag. En person kan for eksempel oppleve diskriminering både på grunn av kjønn og på grunn av etnisitet, eller fordi kjønn og etnisitet virker inn på en situasjon samtidig. Eksempel på sammensatt diskriminering kan være at en kvinne som bruker hijab ikke innkalles til jobbintervju, selv om hun er like godt kvalifisert som de andre søkerne som kalles inn.

Kilde: bufdir.no

Etnisitet refererer til markører mellom grupper grunnet ulik opprinnelse og kulturelle forskjeller. Det handler om sosialt relevante forskjeller, hvor også opplevelsen av opprinnelse og forskjell står sentralt og kan være vanskelig å operasjonalisere og anvende i politikkutvikling. Etnisitet er imidlertid nært knyttet til identitet, og identitetsskapende kriterier kan være historie, språk, hudfarge, religion og kultur. «Etnisitet» refererer til tre grupper: 1) Personer med innvandrerbakgrunn, 2) internasjonalt tilsatte, og 3) etniske minoriteter med langvarig tilknytning til Norge (samer, kvener, jøder etc.).
Les mer på kifinfo

Begrepet «etnisk minoritet» kan referere til svært ulike grupper i en akademisk sammenheng. Begrepet «etnisk minoritet» vil blant annet kunne omfatte: 1) «Akademiske migranter» (som har kommet til Norge gjennom en akademisk stilling), dvs. kvalifiserte forskere fra andre land, 2) «ikke-akademiske migranter» – innvandrere eller deres etterkommere som har oppnådd en akademisk karriere. Disse vil også omfatte førstegenerasjons akademikere. 3) Doktorgradskandidater eller postdoktorer som bare oppholder seg her under gjennomføringen av sitt utdanningsprogram,3 og 4) forskere med samisk eller nasjonal minoritetsbakgrunn, dvs. norske minoriteter med en særskilt kulturell og/eller språklig identitet.

Les mer på kifinfo

Graviditet handler ikke bare om selve graviditeten, men også forhold rundt graviditet og fødsel. Graviditet omfatter også svangerskapspermisjon, omsorgspermisjon og fødselspermisjon. Amming er også «graviditet» i lovens forstand. Dette omfatter både faktisk amming og rettigheter som utløses på grunn av amming, som for eksempel rett til ammefri. Graviditet omfatter også antatt og fremtidig graviditet.

Permisjon ved fødsel og adopsjon er permisjon som er forbeholdt hver av foreldrene etter folketrygdloven § 14-12 første ledd.​ (bufdir.no)

Seksuell orientering handler både om seksuell legning og om seksuell praksis (for eksempel forskjellsbehandling mellom homofile og heterofile samboere). Seksuell orientering handler altså om hvilket kjønn en persons kjærlighet og seksualitet er rettet mot, enten det er personer av et annet kjønn eller av samme kjønn.

Kjønnsidentitet handler om en persons selvopplevde kjønn. Kjønnsidentitet trenger ikke å samsvare med personens biologiske kjønn.

Kjønnsuttrykk handler om hvordan en person uttrykker kjønn gjennom for eksempel oppførsel, klær, utseende og språk.

Diskrimineringsgrunnlagene kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk omfatter transpersoner og personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling/interkjønnpersoner.

Likestilling omfatter begreper som likeverd, like muligheter og like rettigheter. Likestilling forutsetter tilgjengelighet og tilrettelegging. Se likestillings- og diskrimineringsloven § 1.  

Mobbing kan defineres som negative hendelser som systematisk og vedvarende blir rettet mot en og samme person. For eksempel: en person blir utelukket fra det sosiale nettverket på jobben, latterliggjort, forbigått når arbeidsoppgaver deles ut, eller ertet. De negative hendelsene er gjentagende, systematiske og forekommer over tid. Les mer om mobbing på arbeidstilsynet.no

Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Trakassering er vanligvis handlinger som gjentas over tid, men også alvorlige enkelthendelser kan defineres som trakassering, se eksempler på Arbeidstilsynets nettsider om trakassering (arbeidstilsynet.no).

Seksuell trakassering er uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom. Det er vanlig å skille mellom fysisk, verbal og ikke-verbal trakassering.

• Verbal trakassering: kan skje via for eksempel seksuelle hentydninger og forslag eller kommentarer om kropp, utseende eller privatliv.
• Ikke-verbal trakassering: dreier seg for eksempel om nærgående blikk, kroppsbevegelser, visning av seksuelle bilder, blotting og liknende.
• Fysisk trakassering: omfatter alt fra uønsket berøring, klemming og kyssing til overgrep som voldtekt og voldtektsforsøk.

Seksuell trakassering forekommer også i utstrakt grad på nettet, på sosiale medier, e-post eller tekst- og/eller bildemeldinger. Les mer om seksuell trakassering på arbeidslivet.no.

Ufrivillig deltid er deltidsarbeid der stillingsinnehaver ønsker om og er tilgjengelig for å jobbe mer.