Helsinki-initiativet har lansert begrepet "balansert flerspråklighet". Dette innebærer for eksempel at flerspråklig arbeid fullt ut bør anerkjennes i faglige vurderinger, og at engelsk ikke bør tillegges mer vekt enn andre språk. Balansert flerspråklighet er spesielt relevant for Europa, da forskningen preges av geografisk, kulturell og språklig mangfold og det felles prinsippet for fremragende forskning. Styrken til europeiske universiteter ligger i å sikte på internasjonalt lederskap samtidig som de er lokalt forankret. 

Beskytt flerspråkligheten

Noen av initiativtakerne, Emanuel Kulczycki (Enreesh), Henriikka Mustajoki (TSV), Janne Pölönen (TSV) og Vidar Røeggen (UHR), publiserte nylig artikkelen Polyglots need protection i Research Europe. Her argumenterer de for at publisering på eget språk fortsatt er viktig for forskere over hele verden. Det er ofte den beste måten å kommunisere med kolleger i samme land, det øker sjansene for lokal innflytelse, og det er ofte den eneste og mest effektive måten å nå frem til politiske beslutningstakere. I samfunnsvitenskap og humaniora dreier en stor del av den selvstendige forskningen seg om relevante lokale emner, rettet mot et bestemt nasjonalt språk, kulturarv, kultur og samfunn.

Forskning publisert på andre språk enn engelsk kan være internasjonalt og tilfredsstille standarder for fremragende forskning. Dette innebærer at forskningspolitikk, evaluerings- og finansieringssystemer må balansere kravet om internasjonal fremragende forskning med relevans lokalt, kulturelt og for samfunnet. Helsinki-initiativet tar sikte på å bevare mangfoldet og verdien av flerspråklighet i vitenskapelig kommunikasjon. Den er basert på tre mål: Støtte til formidling av forskningsresultater som kan komme samfunnet til nytte, vern om nasjonale infrastrukturer for publisering av lokal relevant forskning, og fremme språklig mangfold i tilknytning til forskningsvurderinger, evalueringer og finansieringssystemer.

Styrk mangfoldet i vitenskapelig kommunikasjon

Flerspråklighet trenger ikke bare støtte i samfunnsvitenskap og humaniora. Det er også avgjørende for innovasjon i samfunnet at disse prinsippene også får gyldighet innenfor teknologi- og ingeniørfag, realfag og medisin. Å fremme flerspråklighet er ingen nasjonalistisk eller anti-engelsk tilnærming: Ulike land har ulike utfordringer når vi snakker om flerspråklighet. I Polen ser man behovet for å øke deltakelsen internasjonalt ved å oppfordre polske forskere til i større grad å publisere på engelsk. I Norge og Finland ser vi et større behov for å støtte opp om lokale språk. Vi ønsker å fremme et publiseringssystem som er tilpasset forskernes og publikums behov, og som samtidig verdsetter mangfoldet i vitenskapelig kommunikasjon.