Kristin Halvorsen og Norunn Myklebust: Innspill til diskusjonen om Langtidsplanen for forskning

Stortinget har bevilget betydelige summer til tiltak mot koronapandemien for å løse de akutte utfordringene som følger for enkeltpersoner, kommuner og bedrifter. Langtidsledigheten øker og det er store utfordringer i deler av næringslivet.  Det er avgjørende at Norge som nasjon kommer gjennom de utfordringene som koronapandemien medfører med en mer offensiv satsing på omstilling til lavutslippssamfunnet. Samtidig er viktige miljøverdier under press og hensynet til biologisk mangfold må ligge til grunn for framtidens klimaløsninger.  Det er derfor viktig at den neste Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning viderefører og forsterker klima og miljøforskning som en hovedsatsing når de store samfunnsutfordringene skal løses.

Det er viktig i et generasjonsperspektiv

Kostnadene for å bøte på de kortsiktige problemene som pandemien medfører, begrenser kommende generasjoners økonomiske handlingsrom. Naturpanelet (IPBES), som fremskaffer kunnskap om biodiversitet og økosystemtjenester, sier at globale systemer for finans og økonomi må endres i en mer bærekraftig retning.

Miljøproblemer og tap av natur er blant de største truslene for verdens økonomi, sier en rapport som ble lagt fram på møtet i verdens økonomiske forum i januar. Dersom vi ikke er i stand til å få fortgang i en bærekraftig omstilling, skyver vi de store miljø- og klimautfordringene foran oss og kommende generasjoner får større problemer å løse, og de må løses enda raskere enn i dag. Risikoen for ekstremvær og økonomiske sjokk øker, det samme gjør sannsynligheten for at vi passerer vippepunkter i økosystemer og klimasystemet og forårsaker irreversible endringer, for eksempel i matproduksjon.

Det er viktig for framtidig næringsvirksomhet

Olje og gass vil få en mindre betydning for norsk økonomi og næringsliv i framtiden. Hvis vi lykkes med klimapolitikken, skal økonomien avkarboniseres og de globale utslippene ned til netto-null utslipp av klimagasser i 2050.  For å opprettholde sysselsettingen må det etableres nye, bærekraftige arbeidsplasser.

Konkurransen om å hevde seg i en grønn økonomi er hard. Mange land har kommet lenger enn Norge.  EU-har offensive klimamål og en omfattende satsing på klima- og miljøomstilling, blant annet gjennom European Green Deal. Mange EU-land som for eksempel Finland og Tyskland, har konkrete strategier for vekst innen sirkulærøkonomi og grønn teknologi.  Presidentskiftet i USA betyr et taktskifte i amerikansk klimapolitikk.  Også land som Japan, Sør-Korea og Kina har offensive klimamål.

Finanssektoren og investorer er stadig mer opptatt av både klimarisiko og naturrisiko, samt de investeringsmulighetene som overgangen til en grønn økonomi vil gi.

Forbrukere verden over etterspør i økende grad bærekraftige produkter og lave klima- og miljøfotavtrykk blir stadig viktigere konkurransefaktorer.

Parisavtalen betyr at alle land skal oppdatere og skjerpe sine klimamål og oppfølging av denne avtalen vil gi et enda sterke press i retning av klimaomstilling.

Det er viktig for å løse klima- og miljøproblemene

FNs klimapanel (IPCC) og det internasjonale naturpanelet (IPBES) ga ut tre rapporter i 2019 som oppsummerer den vitenskapelige kunnskapen om klimaendringer og natur.

Rapportene slår fast at vi er på full fart mot tre graders global oppvarming. Faren for ekstremvær som ekstremnedbør, flom og ras på den ene siden og ekstrem tørke og hetebølger på den andre siden, øker.  Global oppvarming truer biologisk mangfold i seg selv.  Samtidig må klimaomstillingen løses på en slik måte at ikke andre bærekraftmål trues.  Kampen om arealene vil prege de kommende årene I klimaomstillingen er naturen også en viktig del av løsningen, ved at naturen binder karbon. Restaurering av forringete naturtyper kan bidra til å gjenopprette opptak og lagringskapasitet, selv om restaurerte natur sjelden blir like effektiv som intakt natur.

FNs neste klimarapport vil komme i 2021/2022 og vil presentere kunnskapsstatus for klimaforskning.  Samtidig vil det bli reist nye forskningsspørsmål som det er viktig å besvare.

Norske forskningsmiljøer bidrar sterkt både til arbeidet i naturpanelet og til FNs klimapanel.  Vi har forskningsmiljøer som er fremragende og i den internasjonale forskningsfronten. Det tar lang tid å bygge forskningsmiljøer på internasjonalt høyt nivå og det er avgjørende med langsiktig og trygg finansiering av slik forskning.

Det er viktig for demokrati og stabilitet

Klimaendringer og natur- og miljøødeleggelser rammer skjevt og forsterker underliggende konflikter i samfunnet. I utviklingsland vil mennesker bli internt fordrevet på grunn av konflikter og mangel på muligheter. I Europa rammer klimaendringene allerede fattige mennesker hardest.

Også klima- og miljøpolitikken rammer ulikt og mange virkemidler kan bidra til økt ulikhet. Denne skjevfordelingen kan bidra til ustabilitet både i og utenfor Norge som igjen kan true vårt demokrati.

Tillit mellom politikere, øvrige myndigheter og befolkningen og tillit til det vitenskapelige grunnlaget for klima- og miljøpolitikken er avgjørende for aksept for de virkemidlene som må tas i bruk.

Eksempler på viktige problemstillinger på klima- og miljøområdet framover.

Det er viktig å:

  • Til enhver tid ha forskningsbasert kunnskap om internasjonal klima- og miljøpolitikk og den nasjonale klima- og miljøpolitikken til store økonomier. Dette er viktig for politiske beslutningstakere og langsiktige rammebetingelser for næringslivet.
  • Forstå EUs klimapolitikk som norsk klimapolitikk er nært tilknyttet, og som derfor er avgjørende for norsk klimaomstilling, men også fordi EU er vår største handelspartner.
  • Utvikle virkemidler for effektiv klima- og miljøomstilling, økonomiske virkemidler, regulatoriske virkemidler, offentlig anbud og ulike støtteordninger.
  • Utvikle virkemidler som støtter opp under innovasjon av nye næringer som både gir arbeidsplasser og kutter utslipp.
  • Ha kunnskap om befolkningens aksept for virkemidler og atferdsendring fordi dette er avgjørende for oppslutning om en offensiv klima- og miljøpolitikk.
  • Kunnskap om fordelingseffekten av klima- og miljøpolitiske virkemidler og hvordan utvikle klima- og miljøpolitikk som oppfattes som rettferdig og relevant både i og utenfor byene.
  • Øke tilliten til forskningsbasert kunnskap om behovet for og gjennomføringen av grønn omstilling.
  • Sikre omstillingskompetanse på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå fordi det er sentralt for å implementere klimatiltak.
  • Ha oppdatert kunnskap om hvordan klimasystemene endrer seg som følge av utslipp og global oppvarming.
  • Ha kunnskap om ekstremhendelser, risiko for ekstremnedbør, flom, ras, ekstrem tørke og hetebølger – og de fysiske og samfunnsmessige konsekvensene av slike hendelser.
  • Utvikle og fasilitere tiltak for klimatilpasning i fattige land
  • Ha kunnskap om effekter av klimaomstilling og globale utslipp.
  • Ha kunnskap om hvordan en kan få til en helhetlig og bærekraftig arealpolitikk som ivaretar både klima, natur og andre miljøhensyn.
  • Ha kunnskap om naturens betydning i klimatilpasning, gjennom en bærekraftig arealforvaltning, samt sikre kunnskap om naturbaserte løsninger.
  • Ha kunnskap om hvordan natur kan restaureres slik at naturens evne til karbonlagring opprettholdes og naturmangfoldet bevares.
  • Utvikle tverrfaglig klima- og miljøforskning videre for at samfunnsvitenskapelige, naturvitenskapelige og teknologiske disipliner skal jobbe sammen for å etablere forskningsbaserte kunnskapsgrunnlag for beslutningstakere.

 

Konklusjon

Dagens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning har tre hovedmål:

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne, møte store samfunnsutfordringer, utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet.

For alle de tre hovedmålene er det viktig at Norge sikrer forsterket finansiering av klima- og miljøforskning.

Klima, miljø og miljøvennlig energi er en av fem langsiktige prioriteringer. Det er viktig at denne prioriteringen videreføres og oppdateres med nye kunnskapsbehov.

Innlegget er skrevet av Norunn Myklebust og Kristin Halvorsen, CICERO

Forfattere: administrerende direktør i Norsk institutt for naturforskning - NINA, Norunn Myklebust og direktør ved CICERO Senter for klimaforskning, Kristin Halvorsen

Innlegget er skrevet i forbindelse med Samarbeidskonferansen 2021