UHR-MNT nedsatte i 2020 en arbeidsgruppe for evaluering av forsøkene med krav om matematikk R2 som opptakskrav til realfagsstudier. Arbeidsgruppen har utarbeidet og oversendt sin rapport til UHR. Utkast til rapport var på høring under arbeidet, og høringssvarene fra institusjonene ga ingen entydig konklusjon. Rapporten drøfter fordeler og ulemper ved mulige løsninger.

Prøveordningen viser at universitetene er uenige om hvor de ønsker grensen: Noen var tilbakeholdende i utgangspunkt, andre har trukket ut programmer underveis i prøveperioden, mens andre igjen holder fast ved bred deltagelse. Overlates bestemmelsen til institusjonene, får man opptakskrav som er godt tilpasset hvert enkelt program, men der samsvarende programmer ved ulike læresteder kan ha forskjellige krav. Før prøveordningen ble satt i gang, håpet man at den ville føre til at flere elever valgte matematikk til topps i videregående skole, men det er ingen tegn til en slik utvikling. Man tviler på om det finnes rekrutteringsgrunnlag for et fortsatt R2-krav: Sammenligner man antallet mulige søkere som tilfredsstiller et R2-krav med antall studieplasser som har et slikt krav, er man helt avhengig av at det store flertallet av mulige søkere faktisk velger et studium med R2-krav.

Arbeidsgruppen konkluderer med å anbefale at man går tilbake til REALFA som opptakskrav til realfagsstudiene (alternativ 1). Dette kravet er lett å administrere og lett å kommunisere, men det forutsetter at institusjonene blir flinkere til å formidle skillet mellom de formelle og de reelle opptakskravene i sitt informasjonsmateriell.

Arbeidsgruppens leder professor Tom Lindstrøm, UiO presenterte bearbeidingen av høringssvarene og endelig rapport med arbeidsgruppens konklusjoner på enhetsmøte i UHR-MNT den 9. april 2021. I diskusjonen på møtet i UHR-MNT kom det opp noen innspill til konklusjonen: Hvordan sende et tydelig signal til videregående skole om den økende betydningen av matematisk kompetanse, særlig hvis man går tilbake til REALFA som opptakskrav? Tilhengere av REALR2 presiserte at dette alternativet er lite fremtidsrettet og at det ikke tar hensyn til den økende betydningen av beregningsbaserte metoder i alle realfag. Det ble også stilt spørsmål om det egentlig var problematisk at ulike programmer hadde ulike opptakskrav og pekt på fordelen ved at de matematikkrevende programmene da kan få formelle opptakskrav som er i bedre overensstemmelse med de reelle forventningene om forkunnskaper.