Veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering av praksisveiledere i helse- og velferdstjenestene

UHR-Helse og sosial vedtok i januar 2018 "Veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering av praksisveiledere i helse- og velferdstjenestene". Retningslinjene er basert på hvilke krav en bredt sammensatt arbeidsgruppe kom fram til at bør stilles til praksisveilederes generiske veiledningskompetanse. De vil fungere uansett hvilken studentmålgruppe de skal veilede. Denne kompetansen vil være et solid utgangspunkt for planlegging av arbeidet med studenter og studentgrupper i både fagspesifikke og tverrprofesjonelle læringssituasjoner.

Utvikling og anbefaling av veiledende nasjonale retningslinjer for praksisveilederutdanning er et ledd i UHRs oppfølging av prosjektet "Kvalitet i praksisstudier i helse- og sosialfaglig høyere utdanning" (praksisprosjektet), et av flere nasjonale, faglige utviklingsprosjekter UHR gjennomførte på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet i perioden 2013–2016. Praksisprosjektet løftet fram systematisk utvikling av praksisveilederes veiledningskompetanse som et av de viktigste tiltakene for å fremme kvalitet i praksisstudiene – og anbefalte forskriftsfesting av et krav om formell veilederutdanning. Les hele rapporten (PDF, 4 MB) fra praksisprosjektet. 

Delvis oppfølging av anbefalinger fra praksisprosjektet

Som et ledd i etableringen av et nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene, trådte forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger i kraft høsten 2017. Her følger Kunnskapsdepartementet delvis opp anbefalingene fra praksisprosjektet i §3 Praksisstudier: Praksisveileder skal ha relevant faglig kunnskap og bør som hovedregel ha formell veiledningskompetanse.

Samarbeidsavtaler mellom institusjon og praksistilbyder

Videre er det i samme §3 nå forskriftsfestet at det skal inngås samarbeidsavtaler mellom utdanningsinstitusjonene og praksistilbyderen, med klare føringer for innhold: Utdanningsinstitusjonene skal inngå samarbeidsavtaler med praksistilbyderen. Avtalene skal regulere ansvar, roller, kapasitet på praksisplasser, kompetanse og samarbeidsarenaer på alle relevante nivå, og kan også regulere forsknings-, utviklings- og innovasjonssamarbeid. Krav om slike avtaler er også forankret i NOKUTs studietilsynsforskrift (§§2.3 og 2.3), og i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene/spesialisthelsetjenesten.

Styrket kvalitet

Sett samlet betyr dette at det nå foreligger et tverrsektorielt sett av forskrifter og styringsdokumenter som forplikter alle parter til tett samarbeid om styrket kvalitet i alle ledd av betydning for planlegging, gjennomføring og vurdering av studentenes praksisstudier. Av dette følger at også krav til, og tilsyn med, kompetansen hos praksisveilederne må bli en viktig kvalitetsindikator for alle utdanningsløp med veiledet praksis.

Se Veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering av praksisveiledere i helse- og velferdstjenestene.

Sluttrapporten fra arbeidsgruppen bak forslaget til veiledende nasjonale retningslinjer for praksisveilederutdanning finner du ved å følge lenken.

Fant du det du lette etter?