UHRs innspill til stortingsmelding om arbeidsrelevans i høyere utdanning

UHR mener arbeidsrelevansen i høyere utdanning er generelt god og det arbeides allerede mye bra på dette området ved norske universiteter og høyskoler. Dette fremgår blant annet av NIFUs undersøkelse av arbeidsgivers forventninger til og erfaringer med nyutdannede fra universiteter, høyskoler og fagskoler. Det er selvfølgelig ikke til hinder for å arbeide med å gjøre studiene enda mer relevante.

Under følger UHRs kommentarer til noen av punktene vi trakk fram i innspillet vårt. Les for øvrig hele innspillet med vedleggene fra flere av UHRs strategiske enheter.

Arbeidsrelevans

Det er ulik oppfatning av hva selve «arbeidsrelevans»-begrepet innebærer, så i meldingen bør definere dette innledningsvis. Er det å forberede studentene på sin første jobb – eller å gi dem grunnlag for en livslang karriere? Er det å oppøve spesifikke, praksisnære ferdigheter eller å legge et fundament som setter studentene i stand til å tilegne seg og utvikle kompetanse og ferdigheter av forskjellig slag når behovet oppstår? Er det å møte dagens arbeidslivsbehov eller å forberede studentene på morgendagens behov?

UHR mener at et sentralt krav til arbeidsrelevans må være at kandidatene har tilegnet seg et fundament som gjør at de kan videreutvikle seg og løse ulike oppgaver i ulike sammenhenger – de må «lære å lære», ikke bare «lære å gjøre». Utdanningene må fokusere på de mer langsiktige behovene, men samtidig sikre tilstrekkelig nærhet til dagens krav til kompetanse og ferdigheter til at nyutdannede kandidater kan fungere godt.

Undervisnings- og vurderingsformene i studiet være et sentralt element i faktisk og oppfattet arbeidsrelevans. Trening i teamarbeid med reelle prosjektoppgaver, datainnsamling og analyse, kritisk kildehåndtering og selvstendig refleksjon og vurdering kan være viktige elementer i å utvikle studentenes ferdigheter i og forståelse for arbeidsmåter og krav i arbeidslivet. Det finnes mange gode eksempler på dette i utdanningene våre i dag, men det er klart behov for å videreutvikle alternative undervisningsformer langs mange dimensjoner i samarbeid med eksterne aktører.

Kommunikasjon om kompetanse

Det er behov for en økt forståelse i arbeidslivet for den kompetansen studentene har etter endt utdanning. Dette er spesielt tydelig for tradisjonelle, disiplinfaglige utdanninger. Studentene har et ansvar for å formidle hvilken kompetanse de har, institusjonene må bli flinkere til å formulere hvilke ferdigheter studentene har i emnebeskrivelser og vitnemålstillegg, og arbeidsgivere må bruke litt tid på å sette seg inn i studieprogrammene som tilbys i dag. Utdanninger ved universiteter og høyskoler har endret seg betraktelig i løpet av de siste tiårene, og dette må gjøres tydelig for hele samfunnet.

Ulike prioriteringer i UH-sektoren og arbeidslivet

UHR er opptatt av at økte krav til arbeidsrelevans i høyere utdanning ikke skal gå på bekostning av institusjonenes autonomi og akademiske frihet. UH-sektorens samarbeid og dialog med næringslivet er viktig for at studieprogram skal være relevant og at samfunnsoppdraget om å utdanne til arbeidslivet følges. Dog har arbeidslivet og UH-sektoren på ulike områder ikke alltid sammenfallende interesser, noe som kan medføre at for stor påvirkning kan gi et negativt resultat.

Det er viktig at UH-sektoren får beholde muligheten til å tenke langsiktig og å samarbeide med arbeidslivet på sektorens premisser. Vi ønsker ikke å tilby utdanninger som kun er relevant for arbeidslivet slik det ser ut i dag. Ansvaret for dimensjoneringen og struktureringen av studieprogram må forbli hos institusjonene, selv om det selvsagt er viktig med god kommunikasjon og samhandling med både myndigheter og arbeidsliv.

Praksis

Praksis kan være en måte å oppnå ønsket læringsutbytte. Hvor hensiktsmessig det er å bruke praksis som læringsarena må vurderes for hver utdanning. Noen store utdanninger med mange studenter har i dag krav om obligatorisk, veiledet praksis i sine rammeplaner. For noen utdanninger er det er også EU-krav til praksis av et visst omfang.

Det er de senere årene lagt ned et betydelig utredningsarbeid, særlig innen de helse- og sosialfaglige utdanningene for å kartlegge utfordringer og muligheter med dagens løsninger for praksisstudier. UHR har også forsøkt å kartlegge likheter og ulikheter i organisering og finansiering av praksisstudier i lærerutdanningene og i de helse- og sosialfaglige utdanningene. Det gjennomføres årlig ca. 3 000 000 studentdagsverk i praksis innenfor lærerutdanningene og de helse- og sosialfaglige utdanningene. UHRs rapporter viser ulike utfordringer både med kapasitet og kvalitet. Kanskje er tiden kommet for å tenke nytt om hvordan læringsutbyttet best mulig kan oppnås også i disse utdanningene.