UHRs høringsuttalelse til NOU 2020:3 Ny lov om universiteter og høyskoler

UHR støtter prinsippene som er lagt til grunn for lovutvalgets arbeid, herunder videreføring av at høyere offentlig utdanning skal være et statlig ansvar og at gratisprinsippet skal videreføres. Det samme gjelder presiseringen av faglig autonomi og åpenhet om resultater fra forskning eller faglig utviklingsarbeid.

Denne artikkelen er over 1 år gammel og kan innehold utdatert informasjon

UHR er tilfreds med at det foreslås at høyere utdanningsinstitusjoner fortsatt skal ha én felles lov, men er opptatt av at det innenfor denne loven må gis frihetsgrader slik at den enkelte institusjons særlige satsingsområder kan styrkes og samfunnets behov kan ivaretas best mulig. UHR har i sine tidligere tilbakemeldinger til lovutvalget vektlagt behovet for økt institusjonell autonomi, og hadde ønsket at dette ble nærmere omtalt i lovutkastet. 

Les hele UHRs høringsuttalelse til ny lov om universiteter og høyskoler.

Detaljeringsnivået i lovteksten

UH-sektorens egenart må ivaretas, samtidig som arbeidet med lov- og regelverket må tilpasses ytre rammer. Universitetene og høyskolene bør styres etter overordnede mål, ikke etter konkrete tiltak. Stort sett balanserer lovutvalget disse hensynene, men UHR mener at lovteksten fortsatt er for detaljert på enkelte områder.

Målet må være at institusjonene i UH-sektoren kan ivareta sine oppgaver uten unødig binding av faglig frihet og institusjonell autonomi slik at samfunnsoppdraget kan oppfylles, og at myndighetene samtidig har tilstrekkelig med virkemidler til å styre sektoren på overordnet nivå. UHR støtter lovutvalgets forslag om å iverksette et eget arbeid knyttet til sentrale og lokale forskrifter. Det samme gjelder forslaget om å gjennomgå og oppdatere rundskriv under UH-loven.

Autonomi

Det er summen av alle styringsvirkemidlene som må vurderes, og UHR er enig med lovutvalget i at denne summen har utviklet seg til å bli for omfattende. Det brukes for mye ressurser på dette området i dag. Forenkling av styringssystemet og reduksjon av rapporteringskravene er sentralt i arbeidet med UH-loven og den kommende stortingsmeldingen om styring av UH-sektoren.

UHR har tidligere spilt inn at sikring av akademisk frihet må legges som et premiss for arbeidet, og er fornøyd med at lovutvalget har presisert dette i lovutkastet. UHR hadde gjerne sett at institusjonell autonomi også ble presisert nærmere i lovteksten. 

Finansiering

UHR er tilfreds med at høyere utdanningsinstitusjoner fortsatt har én felles lov, men mener institusjonenes frihetsgrader til å drive hensiktsmessig og tilpasset den enkeltes særlige satsingsområder og samfunnets behov, bør forsterkes. 

UHR støtter premisset som ligger til grunn for styring av institusjonene i forslaget til ny lov. Det vil si mindre sentral styring og dermed mer autonomi for universitetene og høyskolene. I lys av dette mener UHR at styringen av universitetene og høyskolene må reduseres og den institusjonelle autonomien økes, herunder at universitetene og høyskolene selv bør avgjøre sin interne organisering og ledelse. Lovreguleringer må være på overordnet og prinsipielt nivå, med tilstrekkelig fleksibilitet for nyskaping og gode lokale løsninger. Det vil si at regelverket ikke må være mer omfattende enn nødvendig, og det må være tilpasset institusjonenes ansvar og oppgaver.

I den fullstendige høringsuttalelsen vår, kommenterer vi også de enkelte paragrafene. Les hele UHRs høringsuttalelse til ny lov om universiteter og høyskoler.