UHRs høringssvar til anbefalinger om instituttpolitikken

Universitets- og høgskolerådet (UHR) synes det er positivt at Forskningsrådet utarbeider en overordnet “synteserapport” som samler de anbefalinger som har kommet fra internasjonale evalueringspaneler i de fire evalueringer som har blitt gjort av instituttsektoren i Norge. Samtidig er det viktig at det tydeliggjøres hvilke anbefalinger og forslag til policy som direkte kan relateres til forslag fremkommet i evalueringene og hvilke som er forskningsrådets egne vurderinger og forslag.

Fordi rapporten primært bygger på evalueringer av instituttsektoren alene, så problematiseres i liten grad mange institutters rolle som randsoneinstitusjoner rundt UH-institusjoner. Likeledes savner vi en problematisering av helheten i kunnskapstriangelet: Forskning, utdanning, og innovasjon og samhandling med næringsliv og offentlig sektor.

Det betyr også at enkelte av de forslagene som foreslås, som for eksempel en generell økning i basis til instituttsektoren, isolert sett kan fremstå som positivt, men kan ha betydelige konsekvenser for forskningslandskapet som helhet, og derfor må vurderes nøye. UHR har forståelse for at det kan være behov for en viss justering i basis for enkelte institutter, men dette vil kunne føre til at betydelige midler bindes opp, og det er ikke godtgjort at dette dels fører til bedre kvalitet eller er den beste måten å utvikle helheten i det norske forsknings- og innovasjonslandskapet.

UHR synes også at rapporten i liten grad problematiserer at det både foreslås en generell økning i basis, og en økning i STIM-EU ordningen. Vi savner en helhetstenkning rundt disse forslagene, samtidig som det foreslås innstramninger knyttet til PES-ordningen. UHR forutsetter at endringer knyttet til disse virkemidlene ikke fører til en reduksjon i PES-midler ved universitetene. For at Norge skal lykkes enda bedre på EU arenaen, så kreves det aktivitet blant en større gruppe av ansatte, og der spiller PES-midlene en sentral rolle i å skape bred aktivitet og kulturbygging.

UHR er enig i at det ikke er en motsetning mellom relevans og kvalitet. Høy faglig kvalitet er en forutsetning for innovasjonskraft, i tråd med evalueringen av det norske innovasjonssystemet. Det er allikevel ikke klart at vitenskapelige publikasjoner alene er det beste mål på kvalitet for aktivitet i instituttsektoren, og et for sterkt fokus på dette kriteriet alene vil kunne gi uheldige effekter på den rollen instituttsektoren spiller. 

Vi er glad for at Forskningsrådet tydeliggjør at ansvaret for ph.d.-utdanningen primært ligger hos UH-sektoren. Vi støtter således forslaget om at ordningen med egne, såkalte instituttstipendiater utfases, og at man i stedet har fokus på bedre samhandling mellom UH-sektoren og instituttsektoren i å utdanne de ph.d.-kandidater landet har behov for.

For å støtte opp under kunnskapstriangelet og godt samvirke mellom forskningsinstitutter, næringsliv/offentlig sektor og universiteter og høyskoler, mener vi også at det bør vurderes å gi instituttene sterkere insentiver til samarbeid med universiteter og høyskoler.

UHR mener det ikke er ønskelig at en større andel av instituttsektoren bør inngå i basisbevilgningssystemet til NFR. Dette må i så fall vurderes nøye for helheten i forskningsog forvaltningssystemet. Det er naturlig at en slik endring følges av at noen av de midlene som disse nye instituttene per i dag forvalter, i så fall konkurranseutsettes for å ivareta og styrke fokuset på kvalitet i instituttsektoren. Universitets- og høgskolerådet er ellers enig i at Forskningsrådets virkemidler fortsatt bør være institusjonsnøytrale. 

Fant du det du lette etter?