UH-sektoren må gå foran

Den 26. november 2019 deltok representanter fra toppledelsen i UH-sektoren på UHR-konferansen for å diskutere klimakrisen og UH-institusjonenes rolle. Det ble en inspirerende dag for de over 300 deltakerne, og konklusjonen er at UH-sektoren må gå foran, og vi må handle nå. 
Olsen står på scenen foran deltakerne på konferansen - Klikk for stort bildeStyreleder i UHR, Dag Rune Olsen, åpner UHR-konferansen 2019      

Saken vil bli oppdatert med flere bilder og lenke til video fra plenumsesjonene.

Svært høye forventninger til UH-sektoren
 


Klima- og miljøminister Ola Elvestuen snakket om sine forventninger til UH-sektoren. Regjeringen skal om kort tid legge fram en handlingsplan for klimavennlige offentlige anskaffelser, og universitetene og høyskolene vil være en viktig aktør for å drive fram dette.  

Det neste halvannet året vil være avgjørende for om vi klarer å ta tilstrekkelig store steg for å nå FNs klimamål. Skal vi få dette til, må vi ha samarbeid. Forventningene til UH er enormt høye, nettopp fordi sektoren kan innfri, sa Elvestuen.

Helena Hertzberg Bugge er skoleelev i 10. klasse og nestleder i Oslo Grønn Ungdom. Hun deltok med en videoappell til forsamlingen, og understreket at dette er en krise som pågår nå, og som vi også må løse nå. Klimakrisen vil ramme ungdom på alle områder, og da er det viktig at bærekraft inkorporeres i alle utdanninger.     

Leder i Norsk studentorganisasjon, Marte Øien, understreket at det er studentene som skal løse klimautfordringene. Kunnskapen er fremtidens olje, og studentene må få tverrfaglig kunnskap. Universitetene og høyskolene må ta ansvar og være i front, og vi må ta grep nå. 

Situasjonen er alvorlig, men det er håp

Drange og Eriksen står på scenen ved et høyt bord.  - Klikk for stort bildeHelge Drange og Annelin Eriksen snakker om hovedutfordringer, muligheter og UH-sektorens rolleKlimaforsker Helge Drange, og leder for nasjonal komité for Agenda 2030 og viserektor for globale relasjoner Annelin Eriksen - begge fra Universitetet i Bergen - ga perspektiver på hovedutfordringer, muligheter og UH-institusjonenes rolle i omstillingen av det norske samfunnet.  

Situasjonen er veldig alvorlig, den er eksistensiell, men vi har fortsatt tid. Det er håp, men da må utslippene ned med minst ti prosent per år fra og med nå. Dranges klare oppfordring til sektoren var: Vi må bare skjerpe oss!  

Drange og Eriksens innlegg ble oppsummert i tre punkter.

  • Utslippene må ned og bør (minst) være i tråd med gjeldende klimamål
  • Utdanning og forskning skal selvsagt bidra til redusert ulikhet, tap av biodiversitet, og klima- og miljøavtrykk i en verden med mer enn ni millioner mennesker
  • Svært mange studenter og forskere etterlyser klare retningsvalg og konkrete strategier i UH-sektoren

Bærekraft må inn i alle utdanninger

Wenche Jakobsen, prorektor for utdanning ved UiT Norges arktiske universitet, innledet neste sesjon med UiTs strategier rundt bærekraft. Hun understreket at FNs bærekraftmål må ligge som grunnlag for UH-institusjonenes prioriteringer, og at bærekraft må inn i alle utdanninger. UiT har derfor opprettet et opplegg med bærekraftspiloter på universitetet. 

Klimadugnad i sektoren

Avdelingsdirektør i Diku Ragnhild Tungesvik presenterte oppdraget de har fått fra Kunnskapsdepartementet om utviklingen av grønne indikatorer for UH-sektoren. Diku skal i samarbeid med UHR utvikle et scorecard for det grønne skiftet. Scorecard-et skal være en visuell fremstilling av utviklingen på veien mot det strategiske målet om bærekraftige universiteter og høyskoler innen 2030. Diku inviterer derfor utdanningsinstitusjonene til å bidra til innsamlingen av data i desember. 

Tre rektorer kommenterte det nye initiativet

Svein Stølen fra Universitetet i Oslo understreket at han heller ønsket seg møteplasser for deling og læring fremfor målinger. UiO har en egen klima- og miljøstrategi, og understreker at de skal levere, men er ikke sikker på om et scorecard er den riktige veien å gå. 

Sunniva Whittaker fra Universitetet i Agder mener det er fint at dette blir løftet opp på nasjonalt nivå, men er skeptisk dersom dette blir en konkurranse mellom institusjoner som er såpass ulike at de ikke kan sammenlignes. Hun konkluderte med at vi ikke må la rapporteringsregimer bli en tidstyv som dreper engasjementet for endring.  

Klaus Mohn fra Universitetet i Stavanger mener at en nasjonal dugnad kan være bra. Det kan gi en felles forståelse for mål og virkemidler og bedre resultater. Det blir enklere å dele informasjon og å samarbeide. Men er det virkelig søppelsortering, sykkelparkering og solenergi som skal bli vårt viktigste bidrag til klimautfordringen? Mohn mener det er på andre områder sektoren kan spille en viktig rolle. Det handler ikke om hvordan man bør drive, men hva man bør drive med. 

Utdanningskvalitetsprisen 2019

Utdanningskvalitetsprisen 2019 gikk i år til Universitetet i Sørøst-Norge for deres arbeid med industrimasterprogrammet: Programmet er utviklet i tett samarbeid med arbeidslivet. Vurderingen fra juryen kan leses på Dikus nettsider

Vi må ta vitenskapen på alvor

Professor i biologi ved Universitetet i Oslo Dag Hessen avsluttet konferansen med et foredrag om vi faktisk klarer fremtiden. Hessen illustrerte den negative utviklingen i klima- og biologisk mangfold og kommenterte dilemmaer og mulige utviklingsforløp.Tidshorisonten for å handle er svært kort. Og klarer vi framtiden? Ifølge Hessen er svaret tja. Vi er på vei ut i grøfta, men vi går neppe utenfor stupet. Vi må ta vitenskapen på alvor, og handle nå. 

    PRESENTASJONER
    Se og last ned presentasjoner fra UHR-konferansen 2019.