UHRs innspill til kommende stortingsmelding om styring av UH-sektoren

UHRs innspill til den kommende stortingsmeldingen om styring av UH-sektoren er sendt inn. Under følger en kort oversikt over de viktigste punktene fra innspillet vårt. Hele UHRs innspill kan leses her.

Dimensjonering, kapasitet og kompetanse

UHR mener at UH-institusjonene selv må gis en sentral rolle både når det gjelder dimensjonering og vurdering av kapasitet og kompetanse. Det samme gjelder for styringen av EVU. Departementets rolle bør, som i dag, være å ha en nasjonal oversikt over utviklingen og behovene for kompetanse på overordnet nivå. Prioriteringen av ressurser og særlige satsinger, basert på politiske signaler og på nasjonalt nivå, må fortsatt være departementets viktigste styringsvirkemidler og brukes til å styre utviklingen i en ønsket retning. I tillegg vil UHR nevne at selv om forsøkene på å fremskrive kompetansebehov har vist seg å være en vanskelig øvelse, er det viktig at slike framskrivinger videreføres. Dette må også være et ansvar på nasjonalt nivå.

Finansiering

UH-institusjonene er fullstendig avhengige av en robust basisfinansiering for å oppnå det nødvendige strategiske handlingsrommet. En slik finansiering gir muligheter for å prioritere og utvikle egne fagmiljøer, balansere mellom behovene for breddekompetanse og spisskompetanse og til å utvikle best mulig samspill med andre aktører internasjonalt, nasjonalt og lokalt. UHRs inntrykk er at denne måten å finansiere universitetene og høyskolene på, har vært en av de viktigste faktorene for å oppnå den høye kvaliteten vi har på utdanning og forskning i dag.

UHR vil derfor knytte en sterk bekymring til den senere tids utvikling og stadige forslag om at tiltak skal iverksettes ved å hente midler fra UH-institusjonenes basisfinansiering. I brevet fra departementet stilles det særlig spørsmål om hvordan konkurransearenaer skal innrettes for å sikre forskning og utdanning av god kvalitet i hele landet. UHR er ikke motstander av konkurranse om midlene og tildelinger basert på kvalitet, men transaksjonskostnadene til slike konkurransearenaer må vurderes nøye opp mot forventet gevinst. 

Rammeplanstyring

UHR mener at det enkelte universitet og høyskole selv må stå i sentrum i arbeidet med å sikre god kvalitet. Bruken av rammeplaner bør oppheves, men i samarbeid med fagmiljøene kan det vurderes mer forpliktende føringer for institusjonenes samarbeid med arbeidslivet. Det kan også legges til rette for et bedre samarbeid om utvikling av læringsutbyttebeskrivelser på studieprogramnivå. UHR brukes i dag for å fremme et slikt nasjonalt samarbeid og for å dele erfaringer om samarbeid med praksisfeltet, og vil fortsatt kunne ta en slik rolle i fremtiden. Institusjonene kan gjennom nasjonale samarbeidsorgan og gjennom samarbeid med arbeidslivet raskere tilpasse seg endringer og nye behov enn forskrifter kan. Nasjonal styring kan skje gjennom strategiske midler, aktivitetskrav og annen spesifikk resultatoppfølging.

Direktoratenes rolle i styring

Den gode kontakten mellom Kunnskapsdepartementet og universitetene og høyskolene har vært et viktig bidrag i utviklingen av UH-sektoren, og har medført både økt innsikt og tillit. Å etablere et nivå mellom departementet og UH-institusjonene kan resultere i at flere av møteplassene mellom departementet og UH-institusjonene blir borte, og at dialogen dermed svekkes. En slik utvikling vil være uheldig. UHR opplever nettopp denne kontakten som en særlig styrke ved det norske systemet sammenlignet med flere andre land. UHR mener at selve styringsdialogen fortsatt må gå i en direkte linje mellom Kunnskapsdepartementet og det enkelte universitet eller høyskole.

Les hele UHRs innspill til styringsmeldingen.